Verdenshistorie fra ca 1814 -i dag Introduksjon 06

Verdenshistorie fra ca. 1814 -i dag Introduksjon 06. 02. 06

”Slutten på det gamle regimet” i Europa • • 1800 -tallet: ”Fredshundreår” ? Industriell eller ”industriøs” revolusjon? ”Økonomisk vannskille”

Det sterke Europa • • • Folkevandring Industrialisering Sosialisme Nasjonalisme Liberalisme Imperialisme

Folkevandringstid • Fra Europa til Amerika/USA: 50 mill. mellom 1840 og 1915. • Andre betydelige emigrasjonsstrømmer til Canada, Australia, New Zealand, Latin-Amerika og det asiatiske Russland. • Fra landsbygd til byer og tettsteder • Utvandringen fra Europa- ikke tegn på svakhet men uttrykk for styrke, : ”…I stedet for å flykte til Amerika, Australia og Asia, koloniserte europeerne verden…”

Bondefrigjøring og Industrialisering på 1800 -tallet • Fra føydalsystem til kapitalisme: • Bedre jordbruksteknikk: mer mat til flere og bønder med kjøpekraft • Århundreskiftets kontrast: Livegenskapet overlevde i Russland og var ukjent i USA • Industrialiseringens pris: funksjonstømming av mange hjem

Sosialisme • Skifte i sosial makt • Sosialistisk ”Armageddon” • Demokratiets forpliktelse

Nasjonalismen • Nasjonalstatenes samling: betydde endring av maktforholdene i Europa: Italia samlet i 1870 og Tyskland i 1871. Dette rykker ved Frankrike og Englands tidligere dominans. • Årsaker til samlingsprosessen: Fredsoppgjøret etter ”Napoleonskrigene”, Wienerkongressen 1814 -1815: hensynet til maktbalanse gikk på bekostning av deling av områder etter nasjonale hensyn. Dette gikk særlig utover italiensk- og tysktalende befolkning. Østerrike og Russland ble styrket og det ga kraft til tysk og italiensk selvstendighetsreisning.

”Det tyske århundre” • Den ”ekstraordinære” rike tyske kultur fra det tysk-romerske rike. • Storbrittanias utfordrer og Frankrikes ”erkefiende” • Tyskland måtte konkurrere om ledende stormaktsposisjon, og måtte feile

Liberalismen • I vest: Adam Smith’s tanker som smidd for England. Ledende industrinasjon til 1850. Middelklassen for sosiale reformer men tilbakeholden for sosialrettferdighet • I øst: Svak middelklasse og komplisert møte med demokratisk bevegelse • Sosialliberalisme: kontroll med økonomiske krefters frie spill for å sikre stabilitet

Imperialismen før 1870 • Gammel-imperialisme 1500 -1800: • Private handelsforbindelser mellom kompanier og/eller privatpersoner • Økonomisk vinning – ikke politisk kontroll

Imperialismen 1870 -1914 Politisk kontroll • Økonomiske årsaker: Etter industrialiseringen fikk europeiske stater • økt behov for råvarer og markeder • Nasjonale årsaker: Konkurransen mellom nasjonalstatene økte og behovet for å utbre nasjonenes storhet utover fastsatte grenser • Politiske og strategiske årsaker: Imperialismen styrket nasjonalstatenes prestisje gjennom økonomisk og politisk kontroll og støttepunkter i koloniområdene. • Religiøse årsaker: Kristen misjons forpliktelse til

Konsekvenser av imperialismen • Konsekvenser for Europa: en av årsakene til 1. v. krig i form av kolonikappløp, konflikt og spenninger. Tyskland etablerer seg som stormakt. Kommunikasjon og samarbeid mellom europeerne ble svekket. Avhengighet av råvarer og mindre avsetningsmarked enn forventet. • Konsekvenser for koloniområdene: Utarming av jord, oppsplitting av stammesamfunn, økt korrupsjon, undertrykking av kultur og religion, gjeldsbinding og, - hjelp til utdanning og bedring av helsevilkår

Uro og forvirring • • • ”Ismenes” utfordring Monarkier kamp for å bestå Depresjon og agrar-kriser Potensielt anarki Antisemittisme Partipolitikk

1. verdenskrig 1914 -1918 • Årsaker: Fra 1875 til 1913: Tyrkere på vikende front på Balkan. Stor-Serbia med russisk støtte motstand i vest. Russland ble skjøvet ut av Balkan. Østerrike/Ungarn annektering av Bosnia og Hercegovina provoserte Serbia. Russland gir støtte til serbisk ide. Tyrkerne slått. Sterk uro/kriger på Balkan. Serbia styrket. • 1914: ”Skuddet i Sarajevo” Tyskland ga Østerrike/Ungarn full støtte for krig. Russland mobiliserer. Tyskland erklærer Russland og ”erkefienden” Frankrike krig. • Diplomati mislykkes. England går med i krigen da

” Freden” i Versailles i 1919, ”seierherrer” og bitre tapere • Store franske tap, Englands ære og posisjon samt W. Wilsons idealisme ga presedens for fredsoppgjøret. • Fredsavtalen som ble ”for mild til å knuse og for hard til å virke forsonende”. • Tysklands rammes økonomisk, nasjonalt og prestisjemessig.

Internasjonal politikk 1918 -1939 • • • Økonomiske kriser Mistillit mellom nasjoner Svake og uerfarne demokratier både i øst og vest Folkeforbundet uten USA, Sovjet og Tyskland Økonomisk oppgang Større tillit og optimisme Mer stabile demokratier Tyskland inn i folkeforbundet Verdenskrise: etter krakket i 1929 Økonomisk sammenbrudd i USA og Europa

Sivilisasjonssammenbrudd og massemord i krigens skygge • • • Det Tredje Rike på vei til realisering Generalplan Ost Forakt for svakhet? Eutanasi-programmet Endlösung der Judenfrage Inferno av lidelse , død og moralsk forfall

Internasjonal politikk, fred og krig 1815 -1914. Del 1, 13. 02. 06 •

Reaksjon på den franske revolusjon • Et langt skritt på veien mot frihet og likhet, men tilbakeslag fra 1795: • Moderat borgerskap tar føring, priskontroll opphevet: økte matvarepriser/stor nød: folkeopprør • ”Hvit terror”, ungdomsbander fra storborgerskapet angriper Jacobinere og sanskulotter • Adelige vender hjem etter Robespierres fall

General Napoleon Bonaparte • Adelige agiterer for gjeninnføring av monarkiet. • Hæren, ledet av Napoleon B, slår ned opprøret • Storborgerskapet sikrer seg mot radikale og rojalister: de rikeste velger ny lovgivende forsamling: ”Direktoriet”

Veien til ”Code Napoleon” • Napoleon gjorde statskupp i 1799. Kjempet mot stormaktskoalisjon: Russland nå blant fiendene • Russland, Østerrike og Storbritannia tvunget til å inngå fredsavtaler som sikrer Frankrike kontroll over Belgia, Sveits og områdene fram til Rhinen • Forlik med Paven og Code Napoleon • Frankrike keiserrike 1804 • ”Kontinentalsystem” og nederlag 1812

Wienkongressen • 1814: Napoleon abdisert og forvist til Elba, stormaktene møtes til kongress i Wien • Store motsetninger mellom stormaktene • 1815: I Frankrike: Ludvig 18. Upopulær • Napoleon tar tilbake makten, men ble slått og deportert til St. Helena. • Frankrike tappet etter Napoleons siste manøver. Stormaktene møtes igjen i Wien.

Wienkongressens mål: maktbalanse • Tre sentrale aktører: Fyrst Metternich (Østerrike), Lord Castlereigh (Storbr. ), Tsar Aleksander (Russland) • Fastsatte grenser innenfor tidl. Tysk. Romerske keiserriket • Sikre stabilt styre i land som hadde vært under Napoleons kontroll

Wienkongressens bestemmelser • • • Frankrike bestå som ”krympet” stormakt Barriere av bufferstater langs østgrensen Nederland og Belgia slått sammen Kongeriket Sardinia utvidet Resten av Nord-Italia lagt under Østerrike Preussen dobbeltoppgave: fikk områder langs Rhinen og skulle vokte Russland i øst

Det tyske forbund • Napoleons ordning av 39 tyske stater ble stående under Østerrikes ledelse • Det tysk-romerske keiserrike ble ikke gjenopprettet • Stor skuffelse over østerriksk herredømme

Firemaktsforbundet • På Wienkongressen dannet Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen et stormaktsforbund for å sikre stabilitet og fred statene imellom • Frankrike kom inn som femte medlem i 1818 ( Femmaktsforbundet)

Intervensjonspolitikken • Medlemmene forpliktet seg til å opprettholde avtalene med makt om nødvendig • I 1820 brøt det ut opprør i flere søreuropeiske stater , men Frankrike og Østerrike intervenerte og hjalp til med å slå ned oppstanden

Resultat av stormaktssamarbeidet • Fra 1818 til 1822 ble det holdt fire kongresser, men samarbeidet ble begrenset • Storbritannia hadde liten interesse av å støtte eneveldene på fastlandet, og hadde sympati for liberale revolusjoner som kunne bedre forhold for handel • Spanske kolonier gjorde opprør mot moderlandet og fikk støtte av Storbritannia • USA anerkjente koloniene som selvstendige stater

Sammenbrudd for samarbeidet • Grekernes opprør mot tyrkerne i 1821: Russland ville utnytte krigen til egen fordel for å få adgang til Middelhavet og ga grekerne sin støtte • Frankrike og Storbritannia også inn på grekernes side fordi de fryktet russisk dominans på Balkan • 1829: Hellas selvstendig kongedømme og Femmaktsforbundet ble oppløst

Den voksende opposisjon • Europa besto av både enevelder og konstitusjonelle kongedømmer • Adelen hadde fremdeles stor makt • Folketallet vokste og industrialismen økte • Gammel samfunnsstruktur endret seg raskt: Industriarbeiderklasse økte og industriherrer og finansfolk krevde økonomisk frihet og politisk makt

Ulike politiske strømninger • Liberalisme: åndsfrihet, politisk og økonomisk frihet • Radikalisme: reformer, allmenn stemmerett, parlamentarisme • Nasjonalisme: sterk nasjonalfølelse bygget på felles språk, kultur og historie • Wienerkongressen hadde lagt lokk på opposisjon, og i 1830 brøt det igjen ut opprør/revolusjon i Paris

”Julirevolusjonen” 1930 • Fra 1824 til 1830 økte liberal opposisjon i Frankrike • 1830: liberal opposisjon flertall i det folkevalgte kammeret • Karl den 10 oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg og innskrenket stemmerett

Borgerskapets revolusjon • Parisjournalister gir klarsignal for revolusjon: republikanere, studenter og arbeidere sto på barrikadene støttet av liberalt borgerskap. • Borgerskapet gikk av med seieren: ”borgerkongedømme” • Ludvig Filip av Orleans ble valgt til konge

”Kong Pære” • Borgerskapets konge

Revolusjonen sprer seg • Opprør i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Nederlandene • Fikk bare varig resultat i Nederlandene • Russland og Østerrike intervenerte og slo ned opprørene i de andre land • Forsmak på revolusjonen av 1848

Todeling i europeisk samfunnsbygging • I vest: konstitusjonelle kongedømmer og industriutvikling • I øst: enevelder med jordbruk som viktigste næringsvei • Blanning: Schroeder s. 161. ”…British in western europe, russian in the east, a hegemony that was tolerable…allowed others lesser spheres of influence…. ”

Revolusjonen i 1848 • Oppdemt misnøye • Kriseårene 1847 -48: Akutt europeisk krise i jordbruk og industri: tusenvis av arbeidsløse • Februar 1848: fransk regjering hadde nektet stemmerettsmøte • Arbeiderne bygget barrikader og nasjonalgarden nektet å skyte • Ludvig Philip sa fra seg tronen og forlot landet • Marx og Engels gir ut ”Det kommunistiske manifest”

1848 -revolusjonens utvikling • Sysselsetting gjennom nasjonale verksteder • Midlertidig regjering skrev ut nyvalg • Alle menn over 29 år fikk stemmerett (antallet steg fra 200 000 til 9 millioner) • Men de moderate seiret, for bøndene stemte konservativt for å sikre eiendomsrett • Sosialistene ut av regjeringen og nasjonale verksteder stengt

Revolusjonens spredning • Mars 1948: uroligheter i Wien, Böhmen og Ungarn samt i flere italienske stater mot eneveldet • Fyrster i Tyskland ble tvunget til å innføre frie forfatninger og velge riksforsamling som kunne utarbeide forfatning for samlet Tyskland ( Frankfürtherparlamentet)

Resultat • Frankrike ble republikk: lovgivende makt til nasjonalforsamlingen og utøvende makt til presidenten (valg hvert 4. år) • Ludvig Napoleon vant presidentvalget • Reversering: Ludvig Napoleon undergravde republikken. Gjorde kupp i 1851. Utropte seg til keiser i 1852. • Revolusjonen ble slått tilbake i de fleste land bortsett fra et par tyske småstater og Sardinia, Danmark (eneveldet avskaffet) • Ble inspirasjon for Thranebevegelsen i Norge

Selvstendighetsreisning • Wienkongressen hadde skapt grobunn for nasjonalismen • Generell harme over russisk og østerriksk dominans • Krimkrigen 1853 -56 l

Industrialisering, imperialisme og konflikter 20. 02. 06 og 06. 03. 06 • Introduksjon: Historisk tilbakeblikk sett i forhold til vår verden i dag. • Konflikter mellom ulike sivilisasjoner i nyere tid • Kløften som har økt

Samuel P. Huntingtons analyse • 1996: ”The Clash of Civilisations and the remaking of world order” • ”Fremtidens internasjonale konflikter vil ikke først og fremst følge økonomiske, sosiale eller ideologiske skillelinjer…, men sivilisasjonsskillene

”Den islamske gjenoppvåkning” • Muslimer under slagordet ”Islam er løsningen” • Islamiseringen like omfattende som reformasjonens innvirkning på Europa i det 16. århundre (Huntington) • To ”motorer”: Islamske staters enorme oljeinntekter og befolkningseksplosjon (Huntington)

Vesten under press • Økende press fra den muslimske verden og østasiatisk/kinesisk sterke dynamiske økonomi • Vesten må slutte å tro at egne verdier kan eksporteres til alle land og samfunn (Huntington) • Multikulturalisme kan føre til uklar identitet • Demokrati, talefrihet og teknologisk fornyelsesevne må overleve i Vesten selv

Reaksjoner på Huntington • Rett i mye (ortodokse verden forsøker å danne allianse med vestlig) (demokratisering styrker anti-vestligheten i arabiske land) • Må tas alvorlig ( S. Skirbekk) • Ikke pessimistisk nok (09. 11, Afghanistan/Irak) • Avvist av mange intellektuelle (forenkler)

Islam og ”Det sterke Europa” • Islamsk kultur • Islam og toleranse • Europeisk allmenn forståelse av Islam

Behovet for godt begrepsapparat • Religion som strukturerende for verdensbilder og kulturmønstre : ”religionsforståelse” • Sivilisasjonsbegrepet: kan ikke forklare alle konfliktlinjer, men det kan ikke økonomiskpolitiske begreper heller: behov for presisering og syntese • ”Fundamentalisme” , overnasjonale og undernasjonale konflikter

Hovedtrekk ved vestlig imperialisme • Fra 1850: økt kontroll med de oversjøiske kolonier • Vestlig inntrenging og krise arabisk-islamsk kjerneområde • Det ottomanske riket på retrett • Zueskanalen åpnes i 1869 med franskbritisk kontroll

Drivkrefter • • • Økonomiske forhold Maktkamp/maktbalanse Nasjonalisme Strategi-og innenrikspolitiske motiver Sterk industriell vekst: behov for råvarer og markeder

Rettferdiggjøring • Spre de vestlige verdier • Utviklingsteori og rasetenkning

Metoder • • • Samarbeid med lokale høvdinger og konger Sette folkegrupper opp mot hverandre Gaver, bestikkelser og svindel ”kanonbåtdiplomati” Væpnet undertrykking, konsentrasjonsleire, massehenrettelser, massakre og folkemord (Eks: Namibia 1903 -08)

Åpning og deling av Afrika • 1885: Berlinkonferansen: 14 signaturstater • Enhver makt hadde rett til en koloni dersom den var den første til å ta den i besittelse

Styringsformer • Flest rene kolonier fullstendig underlagt ”moderlandet” • Konsesjonskolonier: nybyggerkolonisering • Nybyggerkolonier: jorda tatt fra afrikanerne og overdratt til hvite nybyggere • Handelskolonisering: afrikanerne tvunget til å produsere råvarer for europeiske handelsselskaper

Kolonimakter i konflikt • Tyskland og Frankrikes ønsker om østvestgående landbelter lot seg ikke forene med britenes ønske om et nord-sørgående belte • Diamant og gullfunn i Transvaal utløste det spente forholdet mellom boere og briter: Boerkrigen fra 1899 -1902

”Industrialisering, imperialisme og totalitære regimer”, 06. 03. 06

Fra maktbalanse til sammenbrudd • Alliansepolitikken etter 1871: • Bismarcks hovedmål: isolering av Frankrike etter fransk/tyske kriger • ”Trekeiserforbundet 1872 -79 (Tyskland, Østerrike/Ungarn og Russland) sprekker pga store motsetninger på Balkan (Trippelalliansen) • 1894. Frankrike presser Russland inn i militært forbund (1907: avtale med England; Trippelententen)

Mot krig • Uroen på Balkan • Østerrike/Ungarn engstelig for sterkt Serbia med russisk støtte • Skuddet i Sarajevo og tysk støtte til Østerrike/Ungarn (blankofullmakten som ”felte” Tyskland i fredsoppgjøret)

Krigens utfall og kostnader • Ententen: 1917: sammenbrudd og revolusjon fikk Russland til å trekke seg ut, og tusenvis av soldater settes inn på vestfronten • USA inn på ententens side • Skyttergravskrig med uklare grenser mellom tapere og vinnere • Omkring 10. mill døde

”Heng keiseren, la Tyskland betale!”

”Mellomkrigstid” • Fra ”art nouveau” til ”futurism”

”The Roaring Twenties” • Vestlig stabilitet og optimisme i midten av tyve-årene • Industriell ”boom” • Kvinne-emansipasjon • Vitenskap former kulturen • Genetikk og rasehygiene i framdrift

”Den kalde krigen”, forelesning 13. 06

Den kalde krigen, 13. 06

1945 til 1948 • Styrkeforholdet etter krigen: USA stod for ca 50% av verdens samlede produksjon av varer og tjenester, ledende teknisk + monopol på atombomben • Sovjetunionen utmattet ; over 20 mill. døde og nedslitt produksjonsapparat

USA og Sovjet • Fra samarbeid til konflikt • Mistillit fra 1917, men USA anerkjente Sovjetunionen i 1933 • Store motsetninger, men under krigen måtte statene stå sammen mot felles fiende • Store sovjetiske styrker i Øst i 1945: videre gradvis maktovertagelse

Jernteppet • Sikkerhetspolitisk og ideologisk buffer

Trumandoktrinen 1947 • Borgerkrig i Hellas og Tyrkia under sovjetisk press • USA fryktet for at Midtøsten ville ligge åpen for sovjeterne • President Harry S. Truman: ”Jeg går inn for at det må være De forente staters politikk å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteters eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse. ”

Marshallplanen • Utenriksminister George C. Marshall, juni 1947: ”…De forente stater gjør alt lander er i stand til for bringe verden tilbake til normale økonomiske tilstander…” • OEEC i 1948: landene i vest knyttet sammen i et nettverk av organisasjoner

Kupp i Tsjekkoslovakia • • Kommunistpartiet størst fra 1946 Landet presset til å si nei til Marshallhjelpen Kuppet støttet av Sovjet Jan Masaryk funnet død utenfor UDbygningen • Økt spenning i vestlige land

Tyskland • Landet og Berlin delt i fire okkupasjonssoner • Berlin i sovjetisk sone • Kampen om Tyskland • Blokade og luftbro Berlin: tilsvarende 15000 godstog 3000 ganger jorda rundt ekvator

NATO 1949 • Temperaturen synker • Frankrike og Benelux sammen i Vestunionen • Sovjetisk press på Finland og rykter om at Norge skulle trekkes inn i Sovjetisk kontroll • April 1949: 12 land underskrev avtale om nordatlantisk forsvarsallianse; North Atlantic Treaty Organization

Koreakrigen • Korea: brikke i globalt ”dominospill” • 1954 SEATO; South East Asia Treaty Organization

Antikommunismen • Komite for uamerikansk virksomhet (et. 1930 -årene) • 1940: argumentasjon for revolusjon forbudt ved lov • Joseph Mc. Carthy. Kommunistjakt i system

Mc. Carthy • ”Målet helliger midlene”

Warsawapakten • 1955: Vest-Tyskland medlem av NATO • Slutt på tosidige avtaler i øst: Warsawapakten ; Sovjets svar på ”beleiring”i form av Trumandoktrinen, NATO + andre avtaler • Tito eget maktgrunnlag i Jugoslavia

Sovjetisk jerngrep • • • Femårs-planer Slansky-prosessen Suezkrisen 1956 Khrustsjov går mot persondyrkelse Opprør i Ungarn slått ned

”Sputnik-sjokket” • 1957: 83, 6 kg sovjetisk satellitt på himmelen i 21 dager • USA styrker utdanning/utvikling • Sputnik lempet på ”beleiringen”

Berlinmuren og U 2 • 1959: U 2 -fly skutt ned over sovjetisk territorium • 1960: J. F. Kennedy møter Khrustsjov i Berlin: standpunkter fastlåst • Øst-Tyskland til aksjon i 1961: Muren

Fra ”Cubakrise” til mildere klima • 1961 -62 – nær krig • 1962 -1975; mildere klima mellom øst og vest • 1963 : KJF- mordet i Dallas • Vietnam: L. B. Johnson trapper opp krigen fra 1965

Tsjekkoslovakia 1968 • Industri og landbruk i nedgang • Utvidet adgang til utenlandsreiser ga nye impulser • Reformbevegelse i framgang og ”Prahavår” • Alexander Dubcek og sosialisme med menneskelig ansikt • August: Sovjetisk hær på 500. 000 mann invaderer

1970 -1975 • Midlertidig avspenning • Kina vil bedre sitt forhold til USA • Gjensidig rustningsbegrensing (SALT 1 og 2)

Oversiktsforelesning 20. 03. 06: Mot et nytt millennium • ”Murens fall” • De globale utfordringer • Den nye forståelsen

Murens fall • Den kalde krigen, - en ”rammefortelling” • Rustningsspiralen: mellomdistanseraketter • Afghanistan 1979: truende islamsk fundamentalisme og potensiale for ”amerikavennlighet” • Gulf krig 1(1979 -89) • Det russiske imperiets dramatiske skifte

Sovjetunionens oppløsning • Ytre årsaker: - tappet for ressurser – 20% av BNP til militære utgifter (USA under 5%) - tapte terreng i rustningskappløpet med USA under Reagan - politisk press fra Vesten og østeuropeiske land med krav om demokrati og respekt for menneskerettighetene

Sovjetunionens oppløsning • Indre årsaker: – Tungrodd, sentralisert planøkonomi (ikke ”både smør og kanoner”) – Gorbatsjovs politikk (perestrojka og glasnost) ; større åpenhet og økende kritikk av systemet ( store kostnader) – Gorbatsjov ga slipp på det ytre imperiet i øst (smitteeffekt innad) – Interne sosiale problemer, økonomien stagnerte

1989 • Liberalisering/frie valg i Polen, Ungarn og Bulgaria • Tsjekkoslovakia: fritt valg og ”fløyelsrevolusjon” • Øst-Tyskland avsetter kommunistregjering • Muren faller

De globale utfordringene • Forståelsen av at befolkningseksplosjon ikke er menneskehetens største trussel • UNEP (United Nations Environment Program) nedsetter verdenskommisjon • Økobalansen; ”det grønne gull”, pessimistiske klimaprognoser og AIDS • Verdensbanken, IMF og nye utfordringer • En ny verdensordning

Regionale, etniske og religiøse konflikter etter murens fall • 1990: Balkan ”revner” • 1994: Rwanda blir åsted for folkemord • 1995: Ny vending i Midtøsten: Yitzhak Rabin myrdes • 1995: Bosnia blir åsted for etnisk renskning

Løsrivelseskrigene på Balkan • • 1990: Frie valg nesten ukjent i Jugoslavia Behov for nasjonalisme Kjennskap til kapitalisme Ønsket om å gå fra ”rødt” til ”svart” (”Ingen skal få slå dere mer”) • Gjenopplivelse av tsjetnik • Milosovic serbisk president fra 1987

Rivninger mellom folkene • Folkeavstemninger om løsrivelse i Slovenia des. 1990 og Kroatia mai 1991 • Serbere boikottet offisiell folkeavstemning i Bi. H • Albanere nektet deltakelse i folkeavstemning i Makedonia. Gikk med 95 % inn for uavhengighet i ulovlig folkeavstemning i Kosovo • Montenegro villig til samarbeid med Serbia

Serbisk-kroatisk krig • Kroatiske serbere redd for kroatisk overhøyhet • Krajina-serbere(167. 000): autokron befolkning på vei til å bli minoritet valgte den harde vei • Kroatisk reaksjon: Pres. Tudjman sender ut spesialstyrker (Knin). Jugoslaviske jagerfly stopper troppene

Presidentrådet maktesløst • Mars 1991: Studenter demonstrerer og Milosovic setter hæren på dem • Presidentrådet bryter sammen • Utøvende makt ute av funksjon • Serbiske tropper på plass i Kroatias grenseområder, framkaller provokasjoner.

Halvmilitære overtar • Ratko Mladic i ledtog med halvmilitære styrker erobrer landsbyer i Krajina og Slovenia • Montenegrinske styrker deltar i kamphandlinger mot Dubrovnik • Utgangen av 1991: 15. 000 døde, 1/2 mill. flyktninger

UNPROFOR • 1992: United Nations’ Protection Force til Slavonia/Krajina • Maktet ikke å demilitarisere besatte soner • Kroatiske flyktninger kunne ikke vende tilbake • Mistillit fra kroatisk regjering

Etnisk rensing i Bosnia • Bi. H som uavhengig ville bety: serbere i mindretall • Sammenslutning med Serbia kunne bety: muslimer og kroater undertrykt • Oppdeling kunne bety: kaos og fare • April 1992: Anerkjennelse for uavhengighet (EF og USA) og medlem av FN i mai

1992 • Det gjenværende Jugoslavia: Serbia og Montenegro ekskluderes fra FN • Bosniaserbere danner egen republikk med hovedstad i Pale (nær til Sarajevo) • Karadzic leder • Ratko Mladic øverstkommanderende for b. serbisk hær • ”Arkan” og ”Tigrene en tredje maktfaktor

Slobodan Milosevic • Unngikk internasjonal motstand • Overførte bosniaserbere til armeen på papiret • Hovedansvarlig, men alliert med Karadizic

Internasjonal reaksjon • Misforståelser? • Unnfallenhet? • Likegyldighet?

Vance-Owenplanen, Washingtonavtalen og Owen. Stoltenbergavtalen • 1993, Vance-Owen: 10 selvstyrte republikker i Bi. H etter etniske prinsipper: Kun Kroatia bifalt • Milosevic også positiv, men ikke Karadzic og parlamentet i Pale : planen blir forkastet • 1994, Washington-avtalen: slutt på ettårig bosnisk-muslimsk krig • 1994, Owen-Stoltenberg: Bi. H delt i tre

Fredsbevarende styrker i avmakt • Fredbevarende funksjon ble dobbeltrolle: bidro til å gjøre serbiske overgrep mulige • NATO: Styrker utplassert etter at konflikten var i utbrudd • Flyangrepene fra 1994 mot bosniaserberne ”irriterte ” Russland • NATOs trusler prellet delvis av

1995 • Serbisk kontroll med 70% av Bi. H • To kroatisk lynangrep, Vest –Slavonia og Krajina (operasjon Storm) • 120. 000 kroatiaserbere på flukt uten å gjøre motstand • 300. 000 flyktninger i Rest-Jugoslavia • Srebrenica………………. .

NATO tungt inn • • NATO-styrke IFOR 60. 000 væpnede menn 250. 000 døde og 2. Mill på flukt 1996: SFOR må erstatte IFOR Bak kulissene: (kroatene gjorde jobben for FN og NATO? ) CIA i Kroatia

Tre uavhengighetskriger • • Slovenia, Kroatia og Bosnia Krigen tilbake til utgangspunktet: Kosovo Potensiell katastrofe som tvang seg fram Forening av albanere i en stat rykker ved maktbalansen på hele Balkan: Stor-Albania –uønsket av mange: Tyrkia, Hellas, Serbia. . • Løsning så langt: Serbisk provins med rettigheter

Luftkrig i Kosovo • Kriterier: Utstrakt albansk selvstyre og serbisk nedrustning • Serbere nekter overvåking av NATO • Milosevic: Nei til ”NATO-protektorat”! • Mars: Bombene faller over Beograd og Kosovo! (Calculated Risk) • Etnisk renskning i Kosovo! Hundretusener av flyktninger velter inn i Makedonia og Albania

KFOR – ”What for? ” • Albanerne jager kosovoserbere • Serbisk gerilja sterk • 10. 000 albanere mistet livet – parallell til Bosnia • Marginale tap i NATO-styrkene • Store materielle tap i Serbia – broene, oljeraffinerier…. mellom 6 og 9. 000 liv…

Serbere og albanere i Kosovo etter krigen • Flyktningstrøm , 240. 000 kosovoserbere. Kun 6000 etablerte seg like etter i tillegg til omkring 80. 000 som var tilbake ( i enklaver) • Hat og drapstrusler, mistillit og mangel på dialog • 1. 4 mill. albanere ……

Bosnia og Kosovo, hva nå? • Fredsbyggingens vilkår………

Den nye forståelsen • Det almene perspektivet – fenomenet identitet, kulturelt mangfold og nasjonal tilhørighet

Fenomenet identitet • ”Mine identiteter, mine tilhørigheter” • Identitet er noe som bygges opp gjennom livet • Alle identiteter er sammensatte: det finnes ikke to identiske eksistenser • Bevissthet om sammensatt identitet er berikende • Hvordan blir kan identiteter bli ”drepende”?

Totalidentitet • Den farlige forenklingen • Redusert totalidentitet: en eneste tilhørighet fører til partiskhet, sekterisme, intoleranse, herskesyke og selvmord’ ”Grensetilfeller og ”brobyggere” • ”Vi, - og de andre” • Valg er å velge bort noe. Hvordan skal dette dilemma håndteres? • Frihet: Ikke frihet fra ansvar men frihet til å velge forpliktelse

Ayatollah Komeini

Religion og konflikt • • • Lære og handling Religion og visjon Religion og fanatisme Ideologier og fanatisme Jødedom, kristendom og islam

Det sivile samfunn og ansvaret for fred • Offentlig bistand og utilstrekkelighet • Det internasjonale samfunn og allmenn bevissthet og forståelse for verdenssamfunnet • Benyttelse av fredstid til å hindre krisetid………. • Menneskeverd og ansvar

Konflikt og tragedie 1930 - 40: årsaker og virkninger Forelesning 24. 06 for HIS 103. Hovedvekt på folkemord og massevold i regi av nazi-regimet og dets medløpere.

Konfliktenes pris • Tap av liv: – I Sovjetunionen: mellom 20 og 30 mill. – I Kina: mer enn 20 millioner – Som følge av Holocaust: omkring 12 mill. – Umålbare tap

Konfliktenes pris • Tap av bestående orden: – Samfunn i ruiner – Demografiske endringer – Behov for en ny verdensorden – Muterende konflikter

Vestens reaksjoner og strategier • Fredsbygging i etterkrigsårene – Oppgjøret med nazi-regimet – Etablering av ny sikkerhet og kontroll – Blokk-dannelse og feilende diplomati

Israel • ”Sikkerhet framfor alt” • Kompensasjon og sympati • Holocaust som avgjørende faktor for etableringen i 1948?

Jødisk oppslutning om staten Israel • • • ”Fra storby til ørken” Sionistisk visjon og resultat Smeltedigel og felles identitet Økende indre motsetninger Fortsettelsen av Diasporaen

Fenomenet Holocaust • Holocaustforståelse – Begrepene ”Holocaust” og ”Shoah” – Hva er spesielt med ”det jødiske holocaust” versus andre folkemord?

Holocaust som historisk hendelse • Hva skjedde? • Årsakene: Hva gjorde det mulig? • Virkningene: Hva består de i?

Internasjonale reaksjoner på Israel/Palestina-konflikten i dag • • Forståelsen av Israels harde linje Israels brudd på menneskerettighetene Interne motsetninger og utilstrekkelighet Sympatier og antipatier til nytte og unytte

Den nødvendige forståelsen • Farlig forenkling og relativisering • Nyttig kategorisering • Skille det spesielle fra det allmenne • Globalisering og internasjonalisering og ”den nødvendige forståelsen”