2446d3a07948b59129de8c7d815852a2.ppt
- Количество слайдов: 32
Veien mot et kvalifikasjonsrammeverk Årskonferanse for fylkeskommunale fagskoler, Bodø 13. -15. mai 2009 v/ Bjørn R. Stensby 14. mai 2009
Hovedpunkter • Generelt om EQF • Likeheter og ulikheter med høyere utdanning • Arbeidsgruppe • Departementets beslutning • Veien videre 2 Kunnskapsdepartementet
EQF • = Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring • Vedtatt av EU-parlamentet 28. april 2008 • Formål: fremme mobilitet og LLL • åtte nivåer som bygger på læringsutbytte, uttrykt i – kunnskaper, – ferdigheter og – kompetanse. 3 Kunnskapsdepartementet
Implementering av EQF • Relatere kvalifikasjonssystemer innen 2010 • Alle utdanninger skal ha henvisning innen 2012 • Ikke krav om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF) 4 Kunnskapsdepartementet
Læringsutbytte • Studieplaner er tradisjonelt basert på innsatsfaktorer • Studieplaner i EQF er basert på læringsutbytte 5 Kunnskapsdepartementet
EQF-nivåene Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 6 Kunnskapsdepartementet
Det norske systemet Ph. d. Master Bachelor § 3 5 Fagskoleutdanning Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn 7 Kunnskapsdepartementet
Mobilitet 8 Kunnskapsdepartementet
Swedish postsecondary engineering education (Påbygnadsutbildning) = EQF Level 4 = Irish post secondary education at national level 6 (Advanced certificate) 9 E Kunnskapsdepartementet Q F
Utfordringer - Antall skoler • 84 Tilbydere av fagskoleutdanning Fylkeskommunale Statlige Kommunale Offentlige 28 3 1 32 AS/BA 28 Studieforbund 9 Stiftelser 8 Foreninger 4 Enkeltmannsforetak 3 Private 10 Kunnskapsdepartementet 52
Utfordringer - Antall skoler • 76 tilbydere av høyere utdanning Statlige høyskoler Universiteter Kunsthøyskoler Statlige vitenskapelige høyskoler Politi- og militærhøyskoler Sum offentlige Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Sum private 11 23 7 2 5 6 43 30 3 33 Kunnskapsdepartementet
Utfordringer - Antall studier • Fagskoleutdanninger Varighet (i år) Antall NOKUTgodkjente 1/2 140 2/3 55 3/4 2 1 1 1/2 2 Sum • Høyere utdanning o Ca. 2000 studier (1229 på SO) 12 Kunnskapsdepartementet 721 58 306 1282
Antall studenter • Fagskoleutdanning: ca. 10 000 – ca. 120 studenter per skole – ca. 8 studenter per fag – ca. 40 % i offentlige skoler • Høyere utdanning: ca. 210 000 – ca. 2 800 studenter per skole – ca. 100 studenter per fag – ca. 88 % i offentlige skoler 13 Kunnskapsdepartementet
Interesseorganisasjoner Høyere utdanning Sentrale organisasjoner UHR og NPH Arbeidsgruppe UHR, NSU, St. L, NOKUT og KD Referansegruppe Universitetene, vitenskapelige høyskoler, fagskoler, vgo-skoler, Voksenopplæringsforbundet, VOX, SAFH, Utdanningsforbundet, Forskerforbundet, SIU, NHD, HSH, YS, NHO, studentorganisasjonene og NOKUT 14 Kunnskapsdepartementet
Prosessen i høyere utdanning • • Beslutning mai 2005 Oppstart februar 2006 Forslag på høring april 2007 Høringsfrist november 2007 Tautrekking 2008 -2009 Rammeverk mars 2009 Studieprogram endres innen 2013 • toårig høgskolekandidat • fireårig allmenn- og faglærerutdanning • masterutdanningene med varighet på 1– 1, 5 år 15 Kunnskapsdepartementet
Rammeverk - Bachelor KUNNSKAP Kandidaten… har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet FERDIGHETER Kandidaten… kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning GENERELL KOMPETANSE Kandidaten… har innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan oppdatere sin kunnskap kan finne, vurdere og henvise kan formidle sentralt fagstoff som innenfor fagområdet til informasjon og fagstoff og teorier, problemstillinger og framstille dette slik at det løsninger både skriftlig, muntlig og belyser en problemstilling gjennom andre relevante uttrykksformer har kunnskap om fagområdets kan beherske relevante kan utveksle synspunkter og historie, tradisjoner, egenart og faglige verktøy, teknikker og erfaringer med andre med plass i samfunnet uttrykksformer bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytenkning og 16 Kunnskapsdepartementet innovasjonsprosesser
Rammeverk - Master KUNNSKAP Kandidaten… har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område FERDIGHETER Kandidaten… kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning GENERELL KOMPETANSE Kandidaten… kan analysere relevante fag , yrkes og forskningsetiske problemstillinger har inngående kunnskap om kan bruke relevante metoder for kan anvende sine kunnskaper fagområdets vitenskapelige eller forskning og faglig og/eller og ferdigheter på nye områder kunstfaglige teori og metoder kunstnerisk utviklings arbeid på for å gjennomføre avanserte en selvstendig måte arbeidsoppgaver og prosjekter kan anvende kunnskap på nye kan analysere og forholde seg kan formidle omfattende områder innenfor fagområdet kritisk til ulike informasjonskilder selvstendig arbeid og behersker og anvende disse til å strukturere fagområdets uttrykksformer og formulere faglige resonnementer kan analysere faglige kan gjennomføre et selvstendig, kan kommunisere om faglige problemstillinger med avgrenset forsknings eller problemstillinger, analyser og utgangspunkt i fagområdets utviklingsprosjekt under konklusjoner innenfor historie, tradisjoner, egenart og veiledning og i tråd med fagområdet, både med plass i samfunnet. gjeldende forskningsetiske spesialister og til allmennheten normer kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser 17 Kunnskapsdepartementet
Rammeverk - Kunnskap, bachelor og master Bachelor Kandidaten… har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet Master Kandidaten… har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. 18 Kunnskapsdepartementet
Interesseorganisasjoner Fagskoleutdanning RFF, NUTF, NUFHS, FFF og NFFL Arbeidsgruppe NUTF, NUFHS, FFF, NFFL, HSH, NOKUT og KD Referansegruppe yrkesfag og fagskoleutdanning Akademikerne, ANSA, NAVO, Elevorganisasjonen, Fylkesutdanningssjefenes kontaktutvalg, HSH, KS, LO, NPH, NOKUT, NSU, NFFL, NHO, RFF, SRY, St. L, Unio, UHR, Voksenopplæringsforbundet, Vox og YS. 19 Kunnskapsdepartementet
Arbeidsgruppe • Oppstart 21. mai 2008 • Ferdig 27. november 2008 • Medlemmer – FFF – HSH – NFFL – NUFHS – NUTF Råd – NOKUT – Kunnskapsdepartementet 20 Kunnskapsdepartementet
Arbeidsgruppens rapport regjeringen. no > Kunnskapsdepartementet > Dokumenter > Rapporter 21 Kunnskapsdepartementet
Anbefaling fra arbeidsgruppe 1. NQF/EQF innføres for alle nye utdanninger 2. Frivillig for godkjente utdanninger 3. Fagskolepoeng 4. EQF-nivå 5 og 6 5. Vurdere undernivåer til 5 og 6 6. KD setter av nok ressurser til seminarer og kursing 22 Kunnskapsdepartementet
St. meld. nr. 14 (2008 -2009) Internasjonalisering av utdanning • Det skal innføres et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene, tilpasset EQF • KD komme tilbake med om lovforslag 23 Kunnskapsdepartementet
Utfordringer med NQF • Programmene må omskrives • I strid med fagskolenes frihetsgrad? • Stor variasjon i lengde og dybde 24 Kunnskapsdepartementet
Utfordringer; studienes lengde vs. dybde og bredde 1 år 25 Kunnskapsdepartementet 1 år
Utfordringer; mulige løsninger • Fagskolepoeng • Undernivåer Nivå 6 a Nivå 6 b Nivå 5 a Nivå 6 c Nivå 5 b Nivå 6 d Nivå 5 c • Opplæring 26 Kunnskapsdepartementet
Veien videre • Erfaringsfase • Utviklingsfase (2010? ) • Implementeringsfase (2011 -2012? ) 27 Kunnskapsdepartementet
Utdanninger med ulik lengde Noen halvårige utdanninger • Datastøtte, • Grafisk design • Kontor og sekretær, inkl. spesialiseringer innen økonomi, innkjøp og personal • Sørvistekniker for bil, verkstedledelse, • Leder, innovasjon • Landbruk: sauehold og fjørfehold, storfehold, svinehold og kraftfor • Skipsoffisersutdanning i fagskolen nautisk linje, klasse D 5 - kystskipper • Negletekniker • Markedsfører • Foto • Demensomsorg 28 Kunnskapsdepartementet
Utdanninger med ulik lengde Noen ettårige utdanninger • • • 29 • • • • • • Datastøtte, , Grafisk design Yrkesdykker 3 D design og animasjon Kontor og sekretær, advokat, regnskap, lønn Helse- og sosialfag innen demens, eldreomsorg, kreftomsorg og lindrende pleie, miljøarbeider, psykisk helsearbeid, rehabilitering Kristen tro og tjeneste Eiendomskonsulent Ledelse Eksport Internasjonal innkjøper Økonomi Operativ ledelse Film- og TV-produksjon Fysisk aktivitet og kulturarbeid Helseadministrasjon Reiseliv Lyd- og musikkproduksjon Interiørfag Lokomotivførerutdanning Makeupartist Markedskonsulen Markedsøkonom Mesterbrev av alle avskygginger Design Skipsoffisersutdanning i Soneterapi/refleksologi Spesialeffektutdanningen Spesialpedagogikk Menighets- og misjonsarbeid Kunnskapsdepartementet
Utdanninger med ulik lengde Noen toårige utdanninger • • • • • • • • • 30 3 D spilldesign Barsel- og barnepleie Bergteknikk Bilteknikk Boreteknologi Bygg og anlegg Brønnservice Bygningsvern Elektrofag av ulike varianter Grafisk design Frelsesarmeens offiserutdanning Foto Film Gartner Interiørdesigner Datastøtte Journalistikk Kjemi Klima-, energi- og miljøfag i bygg Kunst- og kunstfag Logistikk og transport Lyd- og musikkproduksjon Markedsøkonom Maskinteknikk Musikkdesign Møbel og innredning Petroleumsfag av ulike slag Reklame og markedskommunikasjon Prosess- og næringsmiddelteknikk Samtidsdans Skipsoffiserutdanning av ulike slag Teater, Tegning Web- og multidesign Utstillingsdesign Trafikkflyger - fly Kunnskapsdepartementet
Behov for mer erfaring • Læringsutbyttebaserte programbeskrivelser – ettårig kunstfagskoleutdanning – toårig kunstfagskoleutdanning – halvårig designutdanning – halvårig kontorfagutdanning – ettårig kontor- eller IT-faglig utdanning – halvårig sosial- eller helsefaglig utdanning – ettårig sosial- eller helsefaglig utdanning – toårig teknisk fagskoleutdanning innen bygg og anlegg – toårig skipsoffiserutdanning – ettårig mesterbrevutdanning 31 Kunnskapsdepartementet
Takk for meg brs@kd. dep. no 32 Kunnskapsdepartementet