Татьяна Чеснокова ПЕР ГЮНТ литературный герой и норвежская

Татьяна Чеснокова ПЕР ГЮНТ: литературный герой и норвежская идентичность

Må nordmannen støpes om? Hva er egentlig nordmannen? Peer Gynt lette forgjeves etter sin personlighetskjerne, men hva er nordmannens kjerne? Hva er vår nasjonale identitet? sier Hylland Eriksen. Personlig og nasjonal identitet I Peer Gynt tematiserer Ibsen spørsmålet om identitet på ulike måter, slik Peer selv formulerer det: "Hvor var jeg som meg selv, som den hele, den sanne? " Spørsmålet hans kan ses på som et spørsmål om personlig identitet, det vil si: "Hvem er jeg? " Men det kan også forstås som et spørsmål om nasjonal identitet. Hva kjennetegner Norge og nordmannen?

Acta Ibseniana Peer Gynt skaper norskhet Ibsen's Peer Gynt And the Production of Meaning Ellen Rees (2014) Få tekster er tatt i bruk så aktivt og mangfoldig for å skape identitet og mening som Henrik Ibsens Peer Gynt. I denne boken gransker Ellen Rees mottakelsen av Peer Gynt i norsk populærkultur i stor skala. Hun undersøker hvordan bearbeidelser og parodier bidrar til å kanonisere teksten. Peer Gynt blir påfallende ofte trukket fram i offentlig debatt som et redskap til å forstå norsk samtid, som en prøvestein for å bekrefte kulturell identitet, til og med som en slags profetisk kodeks. Boken viser bredden og dybden i det kulturelle, intellektuelle og estetiske engasjementet i Ibsens dramatiske dikt i Norge ved å identifisere noen av de forutsetninger og premisser som underbygger utformingen av norsk identitet basert på Peer Gynt.

Årets Peer Gynt, Peer Gyntprisen eller Peer Gynt-statuetten er en hedersbevisning som deles ut til personer og institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt: «Statuetten deles ut til personer eller institusjoner som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og som har gjort Norge kjent i utlandet. » Stortingsrepresentantene deltar årlig i en avstemning om hvem som skal få Peer Gyntstatuetten. 44 ganger er den delt ut siden Einar Gerhardsen fikk den første i 1971.

Å skille mellom «å være seg selv» og «å være seg selv - nok» Det er gjennom relasjon med andre at vi blir oss selv. For at det i det hele tatt skal finnes et JEG, må det også finnes et DU. Så kan vi et øyeblikk la oss gjenkjenne i Peer Gynt. Han er det vanskelige speilbildet vårt.

Det ble skrevet som et lesedrama, og var ikke i første omgang beregnet til oppføring på scene. I forhold til andre stykker av Ibsen, har Peer Gynt fantastiske elementer. Ibsen mente at stykket tok et oppgjør med en mentalitet han mente å kjenne igjen i den typiske nordmann. Da Henrik Ibsen skrev sin Peer Gynt, var det en en avansert ironisering over nasjonalromantikken, som fikk en begeistret Bjørnstjerne Bjørnson til å kalle verket «en Satire på norsk Egenkjerlighed, Trangbrystighed, Selvgodhed. . . »

Peer Gynt har vært misforstått i norsk oppføringspraksis helt siden stykket ble skrevet, mener litteraturforsker Jørgen Haugan. Inntil tidlig etterkrigstid satte teatrene opp stykket Peer Gynt som et glansbilde over norsk bygdeliv, hvor Peer selv er den sjarmerende «typiske nordmannen» . Dette er en gedigen feillesning, ikke basert på Ibsens tekst, men på Griegs vakre musikk, som lenge sentimentaliserte oppfatningen av Peer, mener han. – Peer Gynt er et intenst kristen drama, hvor det står om Peers sjel. Dovregubben representerer det norske med å være seg selv nok, den magre er Satan, mens Solveig er Guds representant på scenen, en jomfru Maria-skikkelse som frelser Peer til slutt, sier Haugan, som er lektor emeritus på Københavns universitet og som nettopp er utkommet med en ny Ibsenbok, «Dommedag og djevelpakt. Henriks Ibsens forfatterskap «fullt og helt. » (2014)

Peer Gynt: Hva skal jeg!. . . Hva er jeg? . . . Du store, hold fast!. . . Jeg er alt hva du vil. . . En tyrk. . . En synder. . . Et bergtroll. . . Men hjelp! Det var noe som brast!. . . Nu gjelder det, Peer, som det aldri har gjeldt! Dette dovriske nok, det har dømmen felt! Du deilige jord, vær ikke vred At jeg trampet ditt gress til ingen nytte.

Национальный театр Nationaltheatret

Mens Henrik Ibsen satte Peer inn i et heilnorsk bygdesamfunn, har regissør Alexander Mørk-Eidem valgt å la løgneren og opportunisten Peer Gynt få utfolde seg i det norskeste av det norske: i studio hos Fredrik Skavlan. Her blir han konfrontert med seg selv og det livet han har levd. Vi befinner oss i Norge i dag. Fra Skavlan-studio forteller Peer sin historie, sammen med en rekke norske kjendiser.

ОПЕРА verdenspremiere på Hovedscenen i den norske opera

Det ble verdenspremiere på Hovedscenen i den norske opera, med en helt ny Peer Gynt i en helt ny opera. I snart to år har regissør Sigrid Strøm Reibo fra Tromsø jobbet med operaen. Musikken er laget av den estiske komponisten Jüri Reinvere. Det ble rettet kritikk mot Jüri Reinvere som har forvandlet karakteren Peer Gynt til en massemorder med paralleller til Anders Behring Breivik. Blant andre skuespiller Toralv Maurstad, som er en av dem som har gestaltet Peer Gynt flest ganger, sa at dette ikke er forenlig med den Peer Gynt som Ibsen skapte. – Og jeg må understreke at den massemorder-scenen er en drøm. Det er fiksjon. Det er Per som i et øyeblikk blir vist sitt innerste begjær når han akkurat har blitt sviktet av alle rundt seg. Da har han lyst å skyte ned alle. Så jeg vil si at hele diskusjonen er tatt ut av kontekst, sier Sigrid Strøm Reibo.