Rusmidler i Nord-Norge Willy Pedersen Dr philos Universitetet

Rusmidler i Nord-Norge Willy Pedersen, Dr. philos. Universitetet i Oslo, NOVA Tromsø, 23/5 2002

Temaer z. Noen historiske linjer z. Den store rammen - vårt samfunn z. Rusmidler i Norge - og i Nord-Norge z. Den nye narkotikabølgen - og Nord-Norge

Hvem vil du være lik? z 1920: far, mor, kongen, Nansen z 1995: Ingen, meg selv, skuespillere y. Gutter: Schwartzenegger y. Jenter: Cindy Crawford

Hva skjedde etter krigen? z. Velstandsøkning z. Velferdsøkning z. Men økning i: ykriminalitet yalkohol ynarkotika (1965) ydepresjon yselvmord Rutter m. fl. 1998

Årsaker z. Ikke sosiale problemer z. Ikke arbeidsløshet z. Ikke fattigdom (dels tvert i mot) z. Men: Verdimessig forvitring z. Men: Dårligere integrasjon z. Men: Dårligere tilsyn (skilsmisserate) z. Men: Særegen ungdomskultur

Hva skjer nå? zØkende globalisering (økonomisk, politisk, kulturelt) z. Konvergens mellom nasjoner z. Konvergens innen land z. Rural-urban dimensjonen svakere z. Gjelder også rus z. Case: musikkbaserte rus-subkulturer

Generelle datakilder z Surveys fra NOVA (Ui. N, Tromsø, andre byer) z Nasjonale survey-datasett (SIRUS) z Data over salg av alkohol z Data over beslag av narkotika z Overdosedødsfall z Samlet - et relativt dekkende bilde

Særegne datakilder

Norske rusmidler z Alkohol, sigaretter z Cannabis z Amfetamin z MDMA z Heroin z (Samt - sniffing, kokain, legemidler, anabole stereoider)

Ung I Tromsø z Utvalg 14 -16 år z ”Alminnelig” forbruk av legale og illegale rusmidler, ikke noe ”hardt” rusmiljø i Tromsø z Noe høyere nivå av vold og mildere kriminalitet enn en kunne forvente z En relativt stor gruppe unge fra distriktene vil flytte - svakt integrerte, assosiert med rus z Høyt alternativt og aksjonistisk politisk engasjement, link til illegal rus

Nord-norsk oppvekst z Tradisjonell høy eksponering for røyking z Tradisjonell rel høy alkohol-eksponering z Fortsatt høy andel røykere blant unge voksne z Svært høy andel med alkoholrelaterte problemer z Hasjbruk på nasjonalt snitt z Annen narkotika på nasjonalt snitt (lite E) z Unge ungdommer i Tromsø ikke spes utsatt z Konklusjon: Tradisjonelt ”fuktig” kultur møter moderniteten

Alkohol - fortsatt viktigst z. Dagens bilde - økning, konvergens z. Alkohol debutalder z. Påvirkningskildene z. Kostnader: skader - sykdommer z. Gutter: vold z. Jenter: seksuelle overgrep

Europeiske mønstre z Cannabis øker i lav-prevalente land, utflating i land med høyt forbruk (konvergens) z Amfetamin har økt, stabilisering eller økning z MDMA, ecstasy økt, stabiliseres z Kokain - lavere prevalens, men øker z Heroin - kraftig prisfall, kohorten eldes, men tegn på økning og nye bruksmønstre z Politisk: tretthet, bevissthet på kontrollskader, ned-kriminalisering,

Narkotika i Norge, 2002 z Hasj sprer seg - også i rurale strøk z MDMA - fortsatt mest i urbane områder? z Amfetamin sprer seg - i mer rusutsatte grupper? z Heroin har økt også utenfor byene z Anabole steroider veves inn i bruken av stoff z Økt profesjonalisering i omsetningen z Mer sprøyter, metadon, overdoser z Dobbelt mønster: økt eksperimentell bruk, sårbare grupper fester seg i misbruk

Ungdomskulturelle røtter z Europeisk bruk (”exstasis”) fra tidlig 1970 -tall z Ibiza - Balearic sound. Hedonisme, lyst z Detroit - Techno. Respons på forfall z Seint 1980 -tall: London, Berlin. House z To elementer: Rekreasjon/dans - men i nedlagte varehus, gamle industrilokaler z Midt på 1990 -tallet: house/techno mainstream, kraftig økt cannabis, MDMA introduseres, økt amfetamin - etter hvert mer heroin

Hasj z Introdusert i 1967 z Utflating 1975, reduksjon 1980 -tallet, økning fra 1990 z Fra 1990 - mye hasj over hele Norge z Tre brukertyper y - Fest og gøy y - Motkultur y - Marginalitet z Stadieteori: Hasj vokser ut av alkohol, men kan lede til harde stoffer

Er hasj farlig? z Mindre enn antatt z Men kognitiv redusert funksjon, for sårbare unge psykotisk gjennombrudd (mer THC) z Sosiale skader viktigst - for sosialt svakstilte z Link til tyngre stoffbruk z Link til illegal økonomi z Kostnader ved kriminalisering større enn gevinst? z Økt debatt - garantert

MDMA, ecstasy z 1 -5 % livstidsprevalens i aldersklassen 16 -34 z I subsegmenter høyere prevalens (10 -40 %) z Størst beslag i UK, Nederland, Frankrike z Få søker behandling - men andelen øker z Bruken beveger seg fra ”the dance scene” til noe bredere grupper z Lite kunnskap om øvrige kjennetegn z Grunnen: normalpopulasjons-studier mangler

MDMA: Problemstillinger z Nye brukere, færre psykososiale problemer? z Har MDMA sin plass i en etablert rus-sekvens? z Assosiasjon til atferdsproblemer? z Til internaliserende mental-helse problemer? z Til spesielle musikkpreferanser? z Til deltakelse på raves, houseparties? z Er brukerne av MDMA ulike brukere av andre narkotiske stoffer?

MDMA i Norge z Velkjent stadiesekvens z Alkoholproblemer z Atferdsproblemer z Musikkpreferanser z Jakt på spenning z Ikke kjønn z Ikke sosiodemografi z Ikke angst/ depresjon

Narkotika og atferdsproblemer z Generell sterk assosiasjon z MDMA litt svakere enn amfetamin z Kjønnsspesifikke mønstre

Atferdsproblemer, rus, kjønn z CP - sterk prediktor for rus (også CD, ASP) z Tre dimensjoner CP: (Alvorlige, aggressive, skjulte) z Ratio: alvorlige: 10: 1, agg: 2: 1, skjulte: 1: 1 z CP - 13 år - candeb 15: Meget sterk assoiasjon z Men kjønnsspesifikk: Jenter sterkere, + andre dimensjoner (særlig skjulte) z Grunnen?

Konklusjoner - narkotika z Tvetydige grupper - rus vever det hele sammen z Link til atferdsproblemer, dels psykososial risiko z Men også til estetikk, musikk og dansekultur z Økt aksept av rus, økt bruk, økt marginalisering z Generell økning siden 1990, nye kull kommer z Nødvendig med økt kunnskap om: y. De generelle prosessene - normalpopulasjonen y. Reell utstøtning, marginalitet, destruktivt levesett z Sannsynlige politiske endringer på feltet