Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift

Produksjon og publisering på WWW Organisering av drift og vedlikeholdsarbeidet v/ Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Hva skal jeg snakke om? òLitt om utviklingen med ODIN (http: //odin. dep. no/) òOm ”Nye ODIN” òUlike publiseringsløsninger òStandarder og formater òFra HTML til XHTML òXML òWord, excel og PDF òBildeformater og videoformater (streaming-teknologi) òNye tendenser på web Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

ò ODIN (http: //odin. dep. no/) ò Felles elektronisk publikasjon fra regjeringen og departementene ò Lansert 1. august 1995, og var et prøveprosjekt ut 1996 - relansert 19. juni 2000 ò AAD eier - Statens forvaltningstjeneste (Ft) gitt et samlet ansvar for driften av ODIN ò Over 3, 5 millioner oppslag pr. mnd (omfatter ikke departementenes egen bruk) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Hva publiserer vi: òNorges offentlige utredninger (NOU) fra 1994 òNyere regjeringspublikasjoner (St meld, St prp, Ot prp) òPressemeldinger òTaler fra statsråder og annen politisk ledelse òRapporter og "grå utredninger" òKataloger og oversikter òBrosjyrer og publikasjoner òEngelskspråklig materiale òNorgesinformasjon på engelsk, tysk og fransk og spansk òMultimedia òInteraktive tjenester Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Konseptuell logisk modell dynamisk kjøring scripts/maler Web Server mp. Client MS Word Forfatterverktøy mp. Server Dokumentarkiv Bilde/Lyd/Videoarkiv Web Server mp. Generator Web-/Tjenestestruktur Databasesystem Metadata/ arkivnøkler Nettleser Webside Databasesystem/ Fritekstsøkesystem Bilde/Lyd/Videoarkiv Filsystem klient tjener Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet tjener klient

Publiseringsprosessen Redigeringsverktøy Dokumentarkiv Webstruktur MS Word Arkivering. . . Publisering. . . Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Malsystem for presentasjon Webstruktur Navigasjonsmal Logo Presentasjonsmal Hovedmenyvalg Artikkel Dokument Bilde Link Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Ulike publiseringsløsninger Valg av produksjons/publiseringsløsning: Avhenger bl. a av: òOrganisasjonen(e) òInformasjonens kompleksitet òØnsket servicenivå òKompetanse i egen organisasjon òØkonomi Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Ulike publiseringsløsninger Utviklingsmodell - Vestlandsforskning - ref. : norge. no Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Hva skal vi velge? Noen alternativer: òKomplette publiseringspakker òSpesielle HTML-editorer/konverteringsprogrammer òEksportere fra tekstbehandlingsprogrammet òOutsourcing (funksjonsinnleie) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Komplette publiseringspakker Kjennetegn: òProduksjon av sider via nettleser, Word el. òKan brukes til både intranett/ekstranett/internett òDynamisk - oppdatering i ”morsystemet” dvs. database òRollebasert/rettighetsstyring òPublisering - alle typer dokumenter (HTML, Word, PDF, Excel osv. ) òSøk - både nøkkelord (metadata) og fritekst òEnkel menyredigering òMalpublisering - skille mellom menyer/design og innhold òStatistikk (mange tilbyr tredjeparts programvare) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Komplette publiseringspakker Fordeler: òIdeelt sett enkel å bruke òMange ulike verktøy i samme pakke Ulemper: òKan være rigid òProprietær - avhengighet til leverandør òBest for små og lite komplekse dokumenter òRelativt kostbare Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Komplette publiseringspakker Noen norske leverandører/produkter: òMogul (Mogul publishing) òWebcenter Unique ASA (Central 2002) òGazette (Gazette Generator) òIBM/Lotus Domino òEmentor AS (e. CUBES) òICL Invia (Intra 2000) ò… finnes også en rekke andre Priser: fra 200. 000 - X. mill. (tyngdepkt. +/- 500. 000, -) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

HTML-editorer Kjennetegn òRelativt enkle å bruke (WYSIWYG-grensesnitt) òFlere konverterer til automatisk til HTML òMange varianter for ulike behov Fordeler: òHTML-kompetanse òDe fleste ikke kostbare kontroll over dokumentet Ulemper: òKrever mer kompetanse enn komplette pakker òMer manuell oppdatering Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

HTML-editorer Noen eksempler på produkter òHo. TMeta. L PRO 6. 0 (Soft. Quad) òFront. Page 2000 (Microsoft) òHTML-transit òMacromedia Dreamweaver 4 òHTML Webmaster 2. 0 òHome. Site 4. 5. 2 òHot. Dog Professional http: //www. tucows. com/ Priser: òFra gratis til 60000, Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Produksjon: Word Eksportere fra Word, Power Point el. l òLagrer/eksporterer til HTML Fordeler: òRaskt òLett å bruke Ulemper: òUnødvendig kode òLite rom for korrigering av utseende òLeses best med IE Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Om filformater og WWW òFra HTML 1. 0 til XHTML òCSS òXML òPDF òWord, Excel, Powerpoint e. l òBildeformatene Gif og jpg Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

HTML-formatet? òHypertext Markup Language òKjernen er hypertekstprinsippet òTim Berners-Lee òWorld Wide Web Consortium (http: //www. w 3. org/) òUtformer og promoterer standarder og prototyper for WWW ò 513 medlemsorg. òManglende standardisering òTruer Internett/WWW grunnfilosofi òPlattformuavhengigheten Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Standardisering HTML første versjon kom i 1992 ò 20 - 30 koder òMulighet for lenking (<A HREF=”URL”>. . . </A>) òMulighet for å definere avsnitt, lister, overskrifter og noen til HTML 2. 0 kom i 1994 òMulighet for bl. a grafikk/bilder (<IMG SRC=/katalog/filnavn. gif">) HTML 4. 01 (desember 1999) òStøtter bl. a flere multimedia-muligheter òMulighet for å inkludere script i en HTML side òUavhengig av scriptspråk òStyle sheets (Måte å stile dokumenter på) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Standardisering XHTML 1. 0 (The Extensible Hyper. Text Markup Language) òsiste anbefaling fra W 3 C (19. desember 2000 og 10. april 2001) òbaseres på koder fra HTML 4. 0, men med styrkene til XML òstøttes bl. a av de større mobilselskapene f. eks Nokia, Motorola, Ericsson og Siemens og en rekke mobiloperatører bl. a Telenor og Netcom (21. mars 2001) òvil bringe det tradisjonelle WWW og mobilt internett tettere sammen òtar også sikte på integrasjon i forhold til håndholdte PCer og TVbaserte nettlesere òdet sentrale er å skille design og innhold Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

HTML - hva er problemet ? ò”Ikke lenger det indre, men utseende som teller!” òStadige utvidelser av koder og attributter de fleste av lay-out messig karakter òBeskrivelse av informasjon og dokumenter blandes med lay-out òGjør gjenbruk, ajourhold og medieuavhengig publisering vanskelig Eks. : <H 1>Hovedoverskrift</H 1> erstattes av valid men mindre informativ kode som f. eks Hovedoverskrift <BODY BGCOLOR="#FFFFFF" TEXT="#008000" LINK="#FF 0000" ALINK="#008040" MARGINWIDTH="10" MARGINHEIGHT="10" LEFTMARGIN="10" VLINK="#400040" ONCLICK="javascript. X"> attributter som bare sier noe om utseende. Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Cascading Style Sheets (CSS) òCascading Style Sheets (CSS) er en enkel måte å beskrive hvordan et dokument skal presenteres på skjerm eller på utskrift òForsøk på å skille lay-out fra innhold òKan brukes for både for HTML og XML Nettlesere som har støtte for CSS: òOpera Software (fra versjon 3. 5) òMicrosoft's Internet Explorer (fra versjon 3. 0) òNetscape's Navigator (fra versjon 4. 0) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

XML - det omfattende kodespråket Hva er XML (Extensible Markup Language)? òGrunnfilosofien - kodingen bør beskrive mer struktur og innhold og mindre utseende (layuot) òXML er en forenklet form av SGML ò 1. 0 versjon W 3 C anbefaling 10. februar 1998 òBeskriver hva ting er - ikke hvordan de ser ut Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Kort om XML Hva er XML (Extensible Markup Language)? òDefiner dine egne ”tagger” etter behov for struktur og databeskrivelse <Notat type=”internt”> <Hode> <Mottaker>Halvard Wensel</Mottaker> <Avsender>Sjefen</Avsender> <Dato>02. 06. 2001</Dato> <Emne>Publisering og produksjon på WWW</Emne> </Hode> <Tekst> <a>Husk å forberede foredrag</a> </Tekst> </Notat> Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Kort om XML <Redaksjonell_omtale> <avsnitt>Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen. (05. 03. 2001)</avsnitt> </Redaksjonell_omtale> <Innledning> <tittel 3>Pressemelding</tittel 3> <avsnitt>Nr. : 21/2001<nl/> Dato: 05. 03. 2001<nl/> Kontaktperson: Rådgiver Elisabeth Wilmann 22 24 64 77</avsnitt> <kapittel><tittel 1 >Den polske fiskeri- og landbruksminister besøker Norge</tittel 1> </kapittel> </Innledning> <Hoveddel> <avsnitt>Den polske ministeren for fiskeri og landbruk, Artur Balazs, besøker Norge 6. til 8. mars. Torsdag 8. mars er Balazs i Bergen sammen med fiskeriminister Otto Gregussen. </avsnitt> </Hoveddel> Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Kort om XMLs bestandeler: òXML (Extensible Markup Language) - grunnleggende syntaks òXML Linking Language (XLink) - adressering og hyperlinkning òXSL(Extensible Stylesheet Language) - stiler (malark) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Kort om XML mer struktur enn innhold Layout òXSL(Extensible Stylesheet Language) ivaretar lauout PDF HTML (X)HTML/ CSS XML/ XSL XML Struktur Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet SGML

Kort om XML Er XML framtiden? òBør vurderes av større organisasjoner med stort publiseringsbehov òBedre muligheter for simultan publisering på flere medier òMUP - Medieuavhengig publisering òÅpenhet m. h. t kommunikasjon med andre web-applikasjoner dvs. XML-rammeverk forenkler integrasjon med andre systemer Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Andre formater: PDF (Portable Document Format) Dokumentformat som blir brukt i sammenhenger der man vil distribuere en nøyaktig kopi av et trykt dokument. Hos bruker: òPDF-filer kan leses i gratisprogrammet Acrobat Reader Hos informasjonsleverandør: òAdobe Acrobat 4. 0 (Redigeringsprogram) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet Eks. : Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan

Andre formater: PDF (Portable Document Format) Fordeler: Identisk med det trykte dokument (hvis det er noe mål? ) Ulemper: Mer utilgjengelig og lengre nedlastningstid for bruker Eks. : Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Andre formater: Word, Excel eller andre kjente formater: òHvis bruker skal bearbeide et dokument videre kan det være hensiktmessig å legge det ut i f. eks word-formatet • Eks. : Statens standardavtaler i fulltekst hos Statskonsult Statens forvaltningstjenestes blankettarkiv Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Hva er et bilde? òEt merkelig spørsmål? Ikke nødvendigvis Hvorfor bilder ? òInformasjonsverdi òDesign/layout Ulemper: òBilder tar stor plass òLang nedlastingstid òTilgjengelighet for blinde Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Filformater Det finnes hundrevis av filformater for bilder, men bare tre støttes av alle browsere: òJPEG òGIF ò(PNG - Portable Network Graphics Format) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Noen sentrale begreper: Bildeoppløsning: òAntall bildepunkter (vertikalt x horisontalt) òVanlig målenhet er antall bildepunkter per tomme (pixels per inch (ppi)) òHøy oppløsning = mange og mindre bildepunkter (pixels) òLav oppløsning = færre og større bildepunkter Fargedybde (Bit depth): òBits er minste måleenhet for informasjon òGrad av fargedybde angir andel av fargekombinasjoner som er tilgjengelig pr. bildepunkt (bits of information per pixel) òFra 1 til 64 -bits (pixel med 1 -bits fargedybde har to verdier- svart og hvitt. 8 -bits har f. eks 256 mulige verdier og 24 -bits om lag 16 millioner mulige verdier. Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Filformater JPEG - Joint Photographic Experts Group òStandardisert av ISO i August 1990 òEgner seg til publisering av fotografier (mange farger) ò 24 -bits fargedybde (bits per pixel) òKomprimeringsmetode som kvitter seg med unødvendig informasjon (discarding data) òStøtter ikke transparency Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Filformater GIF - Graphics Interchange Format òMest brukte bildeformatet på WWW òEgner seg til publisering av bilder med få farger f. eks der en vil bruke tekst som bilde ò 8 -bits fargedybde òStøtter gjennomsiktig bakgrunn i bildet òFormat for animasjon Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Filformater GIF eller JPEG? Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Bilder på web: Bildebehandlings- programmer Det finnes mange gode: òAdobe Photoshop (versjon 6. 0) òCorel Draw òPaint. Shop Pro Det kan være lurt å investere i et godt bildebehandlings -program Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Tilgjengelighet World Wide Web Consortium (http: //www. w 3. org/) òArbeider med promotering av standarder på flere områder òArkitektur (bl. a XML, HTTP - Hypertext Transfer Protocol) òTeknologi og samfunn òTilgjengelighet Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Tilgjengelighet òBør være et overordnet mål for enhver offentlig vev-tjeneste Hva er problemet? òUtvidelse av ny funksjonalitet kan gjøre tjenester bedre og mer spennende for de med de ”nyeste og riktige versjoner av nettlesere” samtidig som det skaper mindre tilgjengelighet for andre ò"The power of the Web is in its universality. Access by everyone regardless of disability is an essential aspect. " -- Tim Berners-Lee, W 3 C Director and inventor of the World Wide Web Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Tilgjengelighet òWeb Accessibility Initiative (WAI) òhttp: //www. w 3. org/WAI/ òRetningslinjer for tilgjengelighet (fra 5. mai 1999) òListe med sjekkpunkter òEt av kvalitetskriteriene i kvalitetsvurderingen av offentlige webtjenester (norge. no) Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Nye tendenser på web Mer interaktivitet med brukerne: òSende e-post via web òErstatter brevet òTerskelen lavere for å sende inn? òE-postdistribusjon òDelta i debatt-forum/høringer Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet

Nye tendenser på web ODIN - direkte Av Halvard Wensel, Fiskeridepartementet