Скачать презентацию Oppsummering Litt om styring arkitektur sematiske teknologier mm Скачать презентацию Oppsummering Litt om styring arkitektur sematiske teknologier mm

6265bef12b197b26c1121b6601cf37e1.ppt

  • Количество слайдов: 18

Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm Temaer: l Overblikk over pensum l Oppsummering Litt om styring, arkitektur, sematiske teknologier mm Temaer: l Overblikk over pensum l Lit tom styring, arkitektur med mer l Litt om semantiske teknologier, XML samhandling Relevant Pensumstoff: Kjos, Innføring i Informasjonsteknologi, 2009. Kap. 7. 2 -7. 3 Om XML. Se nettside. Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) , se nettside Om semantisk web. Se nettside. Se også : http: //www. brreg. no/samordning. html Engels & Myrseth: Åpne og lenkede data. En informajonsinfrastruktur for elektronisk samhandling, Kap. 3 og 4 (10 sider). Se nettside. Tim Berners-Lee, m fl: The Semantic Web. Scientific American. Se nettside.

Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet nedenfra “Evigvarende” Evolusjonær utvikling Ingen kontrollerer helt Standardiserte Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet nedenfra “Evigvarende” Evolusjonær utvikling Ingen kontrollerer helt Standardiserte grensesnitt mv Problem Løsning Demokrati e. Demokrati Åpenhet , medvirkning Evalg IKT Forvaltning e. Forvaltning Infrastruktur Styring og organisering Digitalisering sprogrammet Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Utviklet ovenfra Begrenset levetid (Ofte) Revolusjonær utvikling Noen kontrollerer (sentralt) Standardisering etter behov Innsyn, offl mv Informasjonssystem Som rettslig beslutningsprosess Begreper Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig Systemutvikling Organisering outsourcing Prinsipper Semantisk web Transformering

Hvordan styres eforvaltningen 739 Forvaltningspolitikken: St. mld. 19(08 -09) + Økonomi-regl. budsjett-rutiner, KS 1/KS Hvordan styres eforvaltningen 739 Forvaltningspolitikken: St. mld. 19(08 -09) + Økonomi-regl. budsjett-rutiner, KS 1/KS 2 m Nasjonal IKT politikk: St. 17) Felles IKT-arkitektur - - Digitaliseringsprogrammet: Digitalt førstevalg mm. . Generelle mål, rammer og virkemidler for IKT-politikken - Departementenes IKT-mål, strategi, prinsipper, organisering, Ledelse, juss og organisering Departementenes IKT-mål, strategi, prinsipper, organisering, . Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning Politikk – styring og prioritering . Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og forvaltning Etatene : Konkrete prosjekter, løpende drift og Operativt : IKT og. Fag forvaltning SOFTWARE 2013 Arild Jansen 3 AFIN , Ui. O

Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Prinsippene Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Difi Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Prinsippene Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Difi om arkitekturprinsippene tp: //www. difi. no/digitalforvaltning/virksomhetsarkitektur/arkitekturprinsipperrkitekturp rinsippene

Felles arkitektur i offentlig sektor I Felles arkitektur i offentlig sektor I

Sematiske teknologier : Hva dere bør kunne l l l Hva betyr sematikk Kort Sematiske teknologier : Hva dere bør kunne l l l Hva betyr sematikk Kort hva er semantisk web Hva brukes XML til, forskjell mellom XML og HTML Hva RDF er (på et overordnet nivå Generell t forståelse av web-services, . . Hvilken rolle har SERES i arbeidet med samhandling ( Interoperabilitet)

Semantikk: Hvorfor forstår dere dette ? Arild Jansen Professor AFIN, Ui. O Pb 6706, Semantikk: Hvorfor forstår dere dette ? Arild Jansen Professor AFIN, Ui. O Pb 6706, St. Olavs plass , N 0130 Oslo, Norway + 47 22850075 , +47 95954421 Professor Arild Jansen Ui. O, AFIN Pb 6706, St. Olavs plass , N 0130 , Oslo, Norway +47 95954421 , + 47 22850075 Semantikk: Er den grenen av språkvitenskapen som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte) (Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter – setninger. En del av en grammatikk) .

Data og metadata : Noen definisjoner l l Data : [Her forstått som] formalisert Data og metadata : Noen definisjoner l l Data : [Her forstått som] formalisert representasjon av informasjon i en eller annen form (tekst, lyd, bilde) Data kan være fri tekststrenger eller strukturerte data med bestemt formell betydning Dataelement: Enhet av data som er udelelig, f eks. f. navn, e. navn. p. nr, telefonnr. , . . Datadefinisjon: Type og formatbeskrivelse av et dataelement Metadata : Data om dataelementer, inkl. datadefinisjon, dataeierskap, tilgangsrettigheter, …. . » Metadata brukes både i tradisjonelle (relasjons) databaser og andre typer databaser, f eks. XML-baserte databaser. Metadata omfatter mer enn [rene]datadefinisjoner l Grunndata : » Det er ”nøkkelinformasjon” som benyttes av flere virksomheter/sektorer for identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer, se f eks:

Litt om organisering av tekstlig informasjon Et tekstlig dokument kan (blant annet) karakteriseres ved Litt om organisering av tekstlig informasjon Et tekstlig dokument kan (blant annet) karakteriseres ved l Innhold: Hva teksten utrykker/formidler (semantikk) » Eks: Roman, dikt, fagstoff, lovtekst, offentlig rundskriv, brosjyre, l Struktur : Måten innholdet er organisert, (Syntaks ) » Eks. Bind, kapitler, avsnitt, nummerering, referanser, … l Form/utseende (Layout, ”design”) » Skrifttyper/størrelser, farger/grafikk, sidestørrelse, spalter, bokser, Disse er ikke uavhengige av hverandre

HTML: ”Markup –språk ” : l Beskriver utseende (layout, format), ikke innhold (noe) I HTML: ”Markup –språk ” : l Beskriver utseende (layout, format), ikke innhold (noe) I HTML merkes ”tagges” tekst for å angi format – (Stammer fra boktrykkeriene, eks å markere ”ingresss”, avsnitt” i margen på en side) Eks: HTML-sekvensens: …. . Vanlig tekst uthevet kursiv ny tekst blir såleledes : Vanlig tekst uthevet kursiv ny tekst l l HTML består av et bestem sett av markeringer (Tag-typer) HTML –setninger kan leses av alle nettlesere (forutsatt at de bruker standard) » Word kan oversette fra. doc format til. html (men lager dårlig. html -kode !!!

Kort om XML Extensible Markup Language (XML) er enkelt språk for å beskrive dataformater Kort om XML Extensible Markup Language (XML) er enkelt språk for å beskrive dataformater (struktur og innhold: semantikk , l XML kan brukes til å utveksle data mellom systemer l XML kan brukes til å lagring av semistrukturerte data, f eks. boktekster, web-sider, … l XML har en strengere syntaks (grammatikk) enn HTML Se mer: http: //www. w 3. org/XML/ l Se eksempler på http: //www. brreg. no/samordning/grunndata/gr 1 b_basisdata mini. html l

XML – Extensible markup language l l XML kan beskrive struktur og innhold Eks. XML – Extensible markup language l l XML kan beskrive struktur og innhold Eks. en beskrive struktur i en bok Bok-tittel Forord Indeks Kapittel Tittel tekst Avsnitt tekst

Eksempel på XML-kode, inkludert HTML-kode <? XML versjon =” 1. 0” Encoding = ”ISO-8859 Eksempel på XML-kode, inkludert HTML-kode Elektronisk forvaltning Arild , I dag er det stort sett … forord>

I dette kapitlet ser vi på …. . … ……………. . Chapter title =” Fra Emma til Alt. Inn ” ( )

SW: RDF-data uttrykt med N 3 @prefix skdf: <http: //sms. skatteetaten. no/freg#>. @prefix sms: SW: RDF-data uttrykt med N 3 @prefix skdf: . @prefix sms: . sms: peder skdf: navn "Peder Ås"; skdf: barn sms: synnove. 8. 11. 2007 Steinar Skagemo 14

SW: RDF-data og tabeller id skdf: navn sms: peder ”Peder Aas” sms: synnove 8. SW: RDF-data og tabeller id skdf: navn sms: peder ”Peder Aas” sms: synnove 8. 11. 2007 Steinar Skagemo skdf: barn 15

Noen forskjeller mellom HTML og XML l l l HTML beskriver bare utseende – Noen forskjeller mellom HTML og XML l l l HTML beskriver bare utseende – ikke hva dataene betyr HTML har en løs syntaks (feil oppdages ikke lett) HTML har et begrenset sett av fast definerte markeringer og tilhørende attributter (egenskaper) XML kan beskrive både struktur og utseende XML har en strengere syntaks » Dette gjør at feil kan oppdages før et program brukes l XML tillater egendefinerte markeringer og attributt-navn

Hvorfor trenger vi felles grunndata i forvaltningen? l Det er et generelt ønske om Hvorfor trenger vi felles grunndata i forvaltningen? l Det er et generelt ønske om å forenkle, samhandling mellom myndigheter og borgere, og med næringslivet » Vi skal slippe å sende samme data til mange offentlige etater » Det er ønskelig å unngå at samme data lagres mange steder l l Det er ønskelig å effektivisere og forbedre samhandlingen mellom offentlige etater Målsetningene i e. Norge 2009 og spesielt Min. Side forutsetter bedre samhandling Dette krever standardisering og økt tilgjengelighet av grunndata og andre felles data

Samordningsarbeidet av næringslivets innrapportering til det offentlige l Opprettelsen av Enhetsregisteret i 1995: De Samordningsarbeidet av næringslivets innrapportering til det offentlige l Opprettelsen av Enhetsregisteret i 1995: De samarbeidende registrene: Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Statistisk Sentralbyrås bedriftsregister, Foretaksregisteret …… l Oppgaveregisteret ble opprettet i 1997. Hovedoppgaven er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter til samordning og forenkling. » Oppgaveregisteret sørger for at etatene får kunnskap om hvilke data som allerede finnes hos andre, og opplysningene kan dermed utveksles ved hjelp av organisasjonsnummeret. l SERES (forkortelse for SEmantikk. Register for Elektronisk Samhandling) er en nettbasert løsning hvor brukere kan etablere og forvalte sine egne metadata til bruk i informasjonsforvaltning og tjenesteproduksjon. Se: http: //www. brreg. no/ https: //altinnett. brreg. no/no/SERES/