Menneskehetens opprinnelse • Befolkningsekspansjonens drivkrefter: vekst og rivalisering • Virkninger på miljøet: utryddelse av store dyrearter
Menneskehetens opprinnelse
Jeger- og sankersamfunn
Jeger- og sankersamfunn • • Rikt og sammensatt kosthold Kollektiv kultur: alt deles straks Lav arbeidsinnsats, sosial tilværelse Slektsskapsbåndenes betydning Lav befolkningsvekst Animisme Svært begrensede virkninger på omgivelsene
Jeger- og sankersamfunn
Jeger- og sankersamfunn • Fattigdom: et definisjonsspørsmål • Høye krav tilpasning • ”I pakt med naturen” – eller bare manglende evne til å forme omgivelsene?
Jeger- og sankersamfunn • Det vanskelige i å slutte fra nå til da • Har jeger- og sankersamfunnene historier? • Mc. Neills tre eksempler: – Indianere i Nord-Amerika – Magdalene-kulturen i Sør-Frankrike – Natufiansk kultur i Midt-Østen
Jeger- og sankersamfunn
Jeger- og sankersamfunn
Jeger- og sankersamfunn
Jeger- og sankersamfunn
Jeger- og sankersamfunn
Jordbruksrevolusjonen • Antakelig først i Midt-Østen, men etableres isolert i ulike regioner til ulike tider • Uklare grenser mellom sanking og jordbruk • Etablering av større menneskelige nettverk, men også av nye nettverk mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører
Hagebruk • Kvinner planter taro, Ny Guinea
Jordbruksrevolusjonen • Jordbrukets byrder: – Arbeidskrevende – Planlegging og logistikk – Eksponering for sykdom og uår – Mindre sammensatt og næringsrikt kosthold
Fra jeger- og sankersamfunnets paradis –
- til jordbrukssamfunnenes underkuelse og dødsangst?
Jordbruksrevolusjonen • Jordbrukets forklaringer: – Fastboende vil være fastboende. Utvikling av eiendomsfølelse – Fast bosetning styrker muligheten til å få flere barn – Jordbrukets større avkastning absorberer og forsterker befolkningsveksten
Jordbruksrevolusjonen Kina 7000 -4300 f. v. t. Ris, soyabønner Mexico 4000 -2000 f. v. t. Squash, mais, bønner Sørvest-Asia 9000 -2000 f. v. t. Bygg, hvete, linser Afrika sør for Sahara 3000 -1000 f. v. t. Sorghum, ris Sør-Amerika 3000 -2000 f. v. t. Manjok, potet, søtpotet Sydøst-Asia Usikker tidfesting Taro, yams, Sitrusfrukter, ris
Jordbruksrevolusjonen
Jordbruksrevolusjonen • Hovedpoeng: Jordbruket generer overskudd. Jordbrukere produserer mer enn de selv trenger for å overleve • Overskudd i jordbruket frigjør arbeidskraft og muliggjør utbytting
Jordbruksrevolusjonen
Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: – Endring av plante- og dyrearter
Jordbruksrevolusjonen
Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens biologiske virkninger: svibruk og avskoging
Jordbruksrevolusjonen • Jordbruksrevolusjonens økologiske endringer: vanningsanlegg, salt og silt
Ramses II (13. årh. f. v. t. )
Percy Bysshe Shelley (1792 -1822) Ozymandias I met a Traveler from an antique land, Who said, "Two vast and trunkless legs of stone Stand in the desert. Near them, on the sand, Half sunk, a shattered visage lies, whose frown, And wrinkled lip, and sneer of cold command, Tell that its sculptor well those passions read, Which yet survive, stamped on these lifeless things, The hand that mocked them and the heart that fed: And on the pedestal these words appear: "My name is Ozymandias, King of Kings. Look on my works ye Mighty, and despair!" No thing beside remains. Round the decay Of that Colossal Wreck, boundless and bare, The lone and level sands stretch far away.
Jordbruksrevolusjonen • Sør-Kina og Sørøst-Asia: ris
Jordbruksrevolusjonen • Afrika: Korn og kveg • Amerika: tre opphav – Mexico, ca. 3000 f. v. t. : mais, bønner, squash – Sør-Amerika, ca. 3000 f. v. t. : rotfrukter – Nord-Amerika, ca. 2500 f. v. t. : solsikke, klatreplanter
Jordbruksrevolusjonen • Ulike mye mer produktivt i Eurasia enn i Afrika og Amerika • Overskuddet i jordbruksproduksjonen er avgjørende for all senere historisk utvikling • Jordbruksrevolusjonen er ikke ”ferdig”: Fremdeles ramme om den gjensidige konstitueringen av ”menneske” og ”miljø”
Midt-Østen
Zagros-fjellene
”Den fruktbare halvmåne”
Natufisk gravfunn, Israel
Jeriko
Jeriko • Festningsverk bygd ca. 8500 – 7500 f. v. t. • Var sentralmakt en forutsetning for befestningen? • Handelssentrum
Catal Hüyük Plan over landsbyen Bosetning fra ca. 6000 f. v. t.
Catal Hüyük
Catal Hüyük
Catal Hüyük
Catal Hüyük • • 6000 innbyggere Kunne alle være bønder? Rituelt sentrum? Hva er en by?
Husdyrhold • Husdyrhold som mulig forklaring på korndyrking • Sesongmessige forflytninger • Kveg som rikdom • Befolkningsvekst og press på ressursene
Midt-Østens ”jordbrukskompleks” • Hvete, bygg, erter, linser • Sau, geiter, kveg • Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”
Midt-Østens samfunnsstruktur • Sentrale utviklingstrekk: – Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader – Begynnende sosial lagdeling – Urbanisering fra ca. 5000 f. v. t.
Tidlige byer i Midt-Østen
Urbanisering • Tempelets sentrale rolle: – Byens sentrum, kult – Planlegging – Handel Fasade fra tempel i Uruk, 4. årtusen f. v. t.
Скачать презентацию Menneskehetens opprinnelse Befolkningsekspansjonens drivkrefter vekst og rivalisering
6e5b984750b0c3b159002ae9a4dbc871.ppt