Hovedtrekk i den offentlige finansieringen av forskning Morten

Hovedtrekk i den offentlige finansieringen av forskning Morten Størseth, 17. februar 2010

Disposisjon • Offentlig finansiering av forskning • Mottakere og mål for bevilgningene • Resultater 2 Kunnskapsdepartementet

Forskningsbudsjettet 2010 22, 5 mrd kroner (23, 6 mrd kroner med Skattefunn) Kilde: KD • • • 3 Ca 125 kapitler på statsbudsjettet Om lag halvparten av budsjettet finansiert av KD HOD og NHD de største av de andre departementene Kunnskapsdepartementet

Vekst i den offentlige finansieringen Fo. U-bevilgninger i statsbudsjettet 2001 -2010. Vekst, andel av samlet statsbudsjett, andel av BNP (uten skattefunn). År Vekst, mill. kr Off. fin. Fo. U som %-andel av BNP (Fo. U-statistikk) % vekst, faste %-andel av totalt % vekst, løpende priser 1) statsbudsjett %-andel av BNP 2001 929 9, 2 4, 7 3, 44 0, 72 2002 1088 9, 8 7, 2 3, 24 0, 79 2003 438 3, 6 -0, 4 3, 42 0, 79 2004 1145 9, 1 7, 2 3, 44 0, 79 2005 545 4 0, 9 3, 4 0, 73 2006 2091 14, 6 10, 8 3, 71 0, 76 2007 1717 10, 5 6, 1 3, 86 0, 79 2008 1266 7 1, 4 3, 77 0, 76 2009 1408 7, 3 4, 2 3, 63 0, 89 2010 1707 8, 2 5, 3 3, 75 0, 92 1) Tallene for 2006 -2010 bygger på foreløpige prisindekser og anslag, samt antakelser om Fo. U-utgiftenes fordeling på utgiftstyper. 2) Tall vil foreligge ved årsskiftet 2010/2011. Kilde: NIFU STEP 4 Kunnskapsdepartementet 0, 63 0, 71 0, 66 0, 73 2)

Fire forskningsutøvende sektorer mottar offentlige bevilgninger • Universiteter og høyskoler • Regionale helseforetak • Forskningsinstitutter • Næringsliv 5 Kunnskapsdepartementet

Offentlige Fo. U-utgifter 2007 (Fo. Ustatistikk): 4 206 mill. kr. 16 628 mill. kr. 492 mill. kr. 2 467 mill. kr. 3% 21 % Forskningsrådet 4 206 mill. kr. 333 mill. 25 % 1 896 mill. kr. 1 322 mill. kr. Næringsliv 825 mill. kr. Institutter 5 382 mill. kr. 1 976 mill. kr. Universiteter og høgskoler 8 445 mill. kr. 51 % 10 421 mill. kr. Kilde NIFU STEP 6 Kunnskapsdepartementet

Fire hovedstrømmer med ulike formål I) Direkte bevilgninger/basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter – Kunnskapsoppbygging i bredden, (med resultatbaserte finansieringssystemer) II) Midler gjennom Norges forskningsråd – Nasjonal konkurransearena, strategiske satsinger, hele spekteret fra grunnforskning til innovasjon III) Skatteinsentiver (Skattefunn) – Rettighetsbasert støtte til innovasjonsvirksomhet i foretak IV) Bevilginger til EU for norsk deltakelse i det europeiske forskingssamarbeidet – Internasjonal konkurransearena, strategiske satsinger 7 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger – omfang og mottakere Uh sektoren • • • 37 statlige institusjoner fordelt på 7 universiteter, 5 vitenskapelige høyskoler og 25 statlige høyskoler og kunsthøyskoler. Rammebevilgning fra KD på om lag 22 mrd. kroner. o Ikke skilt ut egen bevilgning til forskning 3 private vitenskapelige høyskoler og 21 private høyskoler som mottar bevilgning over statsbudsjettet (828 mill. kr. ) Helseforetakene • • • 4 regionale helseforetak (RHF) med 24 underliggende helseforetak. RHF mottar årlig øremerket tilskudd til forskning på 458, 8 mill. kroner i 2010. I tillegg prioriterer RHF ene forskning gjennom basisbevilgningen. (I henhold til Fo. U statistikken 2007 utgjorde dette 72 pst. av helseforetakenes samlede Fo. U utgifter) Forskningsinstituttene som hører inn under retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstitutter • • 8 50 forskningsinstitutter fordelt på ulike sektorer: miljø, primærnæring, samfunnsvitenskapelige og teknisk industrielle. Mottar 828 mill. kroner i 2010 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Totale Fo. U-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i perioden 1997– 2007 etter finansieringskilde Andre kilder Utlandet med EU Departementer, fylke mv. Næringsliv Forskningsrådet Grunnbudsjett 9 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Fo. U-utgifter i helseforetakene i 2007 etter region og finansieringskilde. 10 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Forskningsinstituttenes* inntekter 2008 Øvrige inntekter fra driften 3% Basisbevilgning 11% Bidragsinntekter 5% Forvaltnings oppgaver 6% Oppdragsinntekter 60% Norges forskningsråd 15% *Institutter som omfattes av Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter 11 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Universiteter og høyskoler - mål 5 overordnede sektormål fastsatt i Prop. 1 S. Universiteter og høyskoler skal: 1. tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 2. oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 3. medvirke til å spre og formidle resultater fra forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. 4. også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 5. organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet har et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. I tildelingsbrevet til den det enkelte universitet/høyskole er det også fastsatt virksomhetsmål og styringsparametre 12 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Regionale helseforetak • Særskilt ansvar for pasientnær klinisk forskning. Forskning skal komme pasientene til gode og bidra til en kostnadseffektiv helsetjeneste av høy kvalitet. • I tillegg: o Krav om prioritering av forskningssvake områder som psykisk helse og. rusmiddelavhengighet o Føringer om å styrke internasjonalt forskningssamarbeid o Krav om minimumsbruk av midler til forskning på samhandling o Krav til etablering av forskningsinfrastruktur 13 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Forskningsinstituttene - mål • Forskingsinstituttene har til hovedformål å tilby anvend forskning til næringsliv, forvaltning og samfunnet ellers. • Hovedformålet med den statlige basisbevilgningen er å sikre dette ved å gi instituttene rom for langsiktig kunnskaps og kompetanseoppbygging. • Basisbevilgningen til instituttene skal bidra til at forskningen får økt kvalitet, at instituttene styrker den anvende rollen og den internasjonale virksomheten, samt at instituttene samarbeider bedre med norske universitet og høyskoler. 14 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Prinsipper og mekanismer fordeling av midler • Delvis resultatbaserte finansieringssystemer for RHF, uh sektoren og forskningsinstituttene • Rammefinansiering av RHF og uh sektoren med en resultatbasert andel • Grunnfinansiering av forskningsinstituttene som er delvis resultatbasert 15 Kunnskapsdepartementet

I) Direkte bevilgninger Prinsipper forts. • Resultatbasert andel blir fordelt etter resultater på indikatorer som: o Doktorgradskandidater o Publikasjonspoeng/publiserte artikler o Internasjonale inntekter EU midler o Midler fra Forskningsrådet o Nasjonale oppdragsinntekter 16 Kunnskapsdepartementet

II) Midler gjennom Norges forskningsråd Midler til Forskningsrådets fra ulike departementer 2004 – 2008, mill. kroner 17 Kunnskapsdepartementet

II) Felles målstruktur for Forskningsrådet Overordnet mål: Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse. Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet -Styrket forskning på nasjonalt prioriterte områder. Styrket bredde av langsiktig, grunnleggende forskning og konsentrasjon av ressurser rundt den beste forskningen. Styrket bredde av forskningsbasert innovasjon og konsentrasjon av ressurser rundt de beste forsknings og innovasjonsmiljøene. Mer forskning i næringslivet. Både i bredden og i spiss. Styrket forskning i tråd med sektorenes og forvaltningens kunnskapsbehov. Styrket utbytte fra internasjonalt forskningssamarbeid. Mål 2: God ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet. God sammenheng mellom nasjonal forskningsinnsats og internasjonalt forskningssamarbeid. Merverdi gjennom effektiv utnyttelse av forskningsbevilgningene. Dynamisk og effektiv samhandling og arbeidsdeling i forsknings systemet. Ivareta et strategisk ansvar forskningsinstituttene. Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet. God og tilpasset forskningsformidling til forvaltningen og allmennheten og gode læringsarenaer mellom foretak, institutter, UH sektoren, helseforetakene og forvaltningen. Styrket kommersialisering av forskningsresultater og økt innovasjonsevne og takt i næringsliv og offentlig sektor. Styrket kunnskapsgrunnlag i det forskningsstrategiske og rådgivende arbeidet. 18 Kunnskapsdepartementet

II) Midler gjennom Norges forskningsråd Virkemidlene i Norges forskningsråd Langsiktig kompetansebygging FME Internasjonalisering SFF SFI Fremragende sentre Fri forskning/ uten tema Fritt Brukerstyrt stående innovasjons prosjekter arena Konkurransebasert Nasjonale satsinger Tematiske programmer Store programmer Høy Fo. U intensitet Grunn Handlings Innovasjons forsknings rettede programmer Anvendt forskning Grunnforskning Infrastruktur Avansert utstyr Skatteincentiver Strategisk Skatte. Funn institusjonsstøtte Basisfinansiering 19 Kunnskapsdepartementet

II) Midler gjennom Norges forskningsråd Forskningsrådets prosjektbevilgninger fordelt på institusjonstyper, mill. kroner. 7 000 6 000 5 000 4 000 Diverse 3 000 Næringslivet 2 000 Instituttsektor 1 000 Uo. H-sektor 2004 20 2005 2006 Kunnskapsdepartementet 2007 2008

III) Skatteinsentiver/ Skattefunn Direkte og indirekte offentlig støtte til Fo. U i næringslivet. Andel av BNP (2005) Kilde: OECD (STI Outlook 2008) 21 Kunnskapsdepartementet

III) Skatteinsentiver/ Skattefunn - mål • Formålet med Skattefunn ordningen er å øke næringslivets forsknings og utviklingsinnsats. • Fo. U prosjektene må ha som formål å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. 22 Kunnskapsdepartementet

III) Skatteinsentiver/ Skattefunn - brukere Bedrifter med færre enn 10 ansatte utgjør ca. 50% av porteføljen. 23 Kunnskapsdepartementet 23

IV) Det europeiske forskningssamarbeidet Norske utbetalinger til EUs rammeprogram (prognose) I 1000 NOK 2250000 2000000 1750000 1500000 1250000 7 RP 1000000 6 RP og 7 RP totalt 7500000 250000 0 2003 24 2005 2006 Kunnskapsdepartementet 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

IV)Det europeiske forskningssamarbeidet - mål • Fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning • Styrke nasjonalt prioriterte forskningsområder • Bidra til kunnskapsbasert innovasjon i norsk nærings og samfunnsliv • Forskningsmeldingen fremhever at det skal utvikles nasjonale mål og strategier for norsk deltakelse – og virkemidler og insentiver som fremmer økt deltagelse og utbytte. 25 Kunnskapsdepartementet

IV) Det europeiske forskningssamarbeidet EUs rammmeprogram forskning - deltakelse per forskningsutførende sektor 26 Kunnskapsdepartementet

Resultater i norsk forskning Budskap i Forskningsmeldingen det står bra til med norsk forskning Kunnskapsgrunnlag: Evalueringer (fagevalueringer, institusjoner, virkemidler) Internasjonale organisasjoner Statistikk og indikatorer 27 Kunnskapsdepartementet

Publiseringer Økning i norsk artikkelproduksjon Antall artikler for fire nordiske land 1999 2008 Andel av verdens artikler (ISI 2000 2007) Kilde NIFU STEP, National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 28 Kunnskapsdepartementet

Siteringer Relativ siteringsindeks for verdens 20 ledende nasjoner. Basert på publikasjonene fra 1995 96 og 2005 06 og siteringene til disse publikasjonene t. o. m 2007 Sveits Danmark Nederland USA Belgia Storbritannia Norge Sverige Østerrike Tyskland Canada Finland Israel Australia Frankrike Italia Spania Singapore Portugal Verdi 1995 -96 Japan 0 29 Kunnskapsdepartementet 50 100 150 Kilde National Science indicators/Thomson Scientific/Nifu Step

Antall artikler per innbygger i perioden 20062008 og relativ siteringsindeks for utvalgte land 30 Kunnskapsdepartementet

Resultater-internasjonalisering Tilstandsvurdering i Prop. 1 S (2009 2010) • • Av det vitenskaplige og faglige personalet med doktorgrad ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt, har 20 pst. Graden sin fra et utenlandsk universitet • Hver fjerde disputas ved norske institusjoner blir gjennomført av en utenlandsk statsborger • 31 Andelen av de samlede ressursene til norsk forskning som kommer fra utenlandske kilder er på om lag gjennomsnittet i EU Etter to år i 7. rammeprogram forskning er det norsk deltakelse i 14. pst av prosjektene som er innstilt til finansiering Kunnskapsdepartementet

Resultater Norway Average GERD as % of GDP HRST occupations as % of total employment Science & Engineering degrees as % of all new degrees Researchers per thousand total employment % of GERD financed by abroad Patents with foreign co inventors % of firms collaborating (as a % of all firms) 32 Kunnskapsdepartementet BERD as % of GDP Venture capital as % GDP Triadic patents per million population Scientific articles per million population % of firms with new to market product innovations (as a % of all firms) % of firms undertaking non technological innovation (as a % of all firms)

Fo. U-intensitet justert for næringsstruktur. Gjennomsnitt 1999 – 2002 33 Kunnskapsdepartementet