Det meste av denne Power Point presentasjonen ble vist på Beit Scandinavia’s Israelstevne på KVS i Lyngdal 12 -14. august 2011 Jan Sandvik
Jeg har lagt alt det jeg skal si inn som tekst, og leser dette ordrett av. Så du trenger ikke anstrenge deg for å følge med på teksten. Dette er ikke en god pedagogisk måte å bruke Power Point på, men det fungerer veldig bra for meg. Da har jeg også kontroll på tiden.
Sannheten om Palestina har rotert 180 grader siden jeg var ung I dag er det den arabiske versjonen vi hører
Araberne har omdefinert Midtøsten konflikten fra å være en historie om arabisk aggresjon til en historie om palestinske lidelser forvoldt av jødene. – De har snudd offer- og forbryterbildet Det er Melanie Phillips i Daily Mail som sier dette Hun mener England er blitt et globalt vaskeri for løgnene mot Israel og intoleransen mot jødene som klekkes ut i den arabiske og muslimske verden.
Konflikten i Midtøsten er i hovedsak en religiøs konflikt Dette forstår en raskt, når en hører forkynnelsen til muslimske imamer, eller leser charteret til Hamas. Men også her i Vesten er denne konflikten langt på vei religiøs. Vårt forhold til Bibelen, og vår forståelse av Bibelen, avgjør i stor grad vårt forhold til Israel Det gjelder for tilhengere, men det gjelder like mye for motstandere av staten Israel.
La oss derfor se litt på Bibelens tale om dette landet 3 M 26: 32 -35 Jeg vil legge landet øde, så deres fiender som bor der, skal forferdes over det. Men dere vil jeg spre blant hedningene. -Deres land skal bli øde og deres byer en ørken. Da skal landet gjøre godt igjen for sine sabbatsår hele den tid det ligger øde, mens dere er i deres fienders land.
Fortsettelse av 3 Mos 26 (versene 42 -45) Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu. Og landet vil jeg komme i hu. Men først skal de ha forlatt landet. Det skal gjøre godt igjen for sine sabbatsår, mens det ligger øde og forlatt av dem. Og de skal bøte for sin misgjerning, fordi de foraktet mine lover og forkastet mine bud. Men selv da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og avsky dem, så jeg skulle tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. Til gagn for dem vil jeg komme i hu pakten med fedrene.
Landet ble lagt øde i 597 -586 f. K – Eksilet i Babylon Da ble profetiene vi leste i 3. Mos 26 oppfylt. Dette blir også stadfestet i 2. Krøn 36: 21, som er et mye brukt erstatningsteologisk argument. (Erstatningsteologien har sine røtter tilbake til kirkefaderen Augustin, som mente at alle løftene til det jødiske folk var overført til den kristne kirke som nå er det åndelige Israel) Men Jesus sier i Luk. 21: 24 Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. Og det må jo tyde på at jødene på ny skal regjere i Jerusalem.
Profeten Sakarja, taler om at det jødiske folk skal vende tilbake til landet. Det er viktig å å være klar over at han bodde i Jerusalem etter tilbakekomsten fra eksilet i Babylon. Han taler derfor ikke om tilbakekomsten fra Babylon, men om noe som skal skje i framtiden.
- Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der den går ned. Og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet. Sak 8: 7 f Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld. Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene. Sak 8: 4 f - likesom dere var en forbannelse blant folkeslagene, du Judas hus og du Israels hus, så vil jeg nå frelse dere, så dere skal bli en velsignelse. Sak 8: 13
Staten Israel ble etablert 14. mai 1948 Da var det for lengst et stort jødiske samfunn i Palestina Den første spede begynnelse til staten Israel kom i 1850 årene da Moses Montifiore grunnla jødiske institusjoner i Jerusalem 30 år senere, i 1880 årene, startet den store innvandringen av jøder til landet.
La oss gå tilbake til Karl den Stores keiserrike rundt ca 800 Karl den Store var snill mot jødene. Han inviterte jødene til å bosette seg i sine landområder, og mange jøder slo seg ned der, først i Frankrike, senere i Tyskland, Særlig langs elven Rhinen. Her oppstod det jødiske språket Jiddisk.
I Middelalderen ble de tyske jødene drevet inn i Øst Europa pga store forfølgelser i Tyskland Fra 1791 drev Katarina den Store av Russland jødene ut av det sentrale Russland og inn i det vestlige Russland. (Der hun lagde en grense: The pale of settlement) I denne enklaven bodde det en stor jødisk minoritets nasjon, med Jiddisk som språk, isolert i sine landsbyer og Shtetl. Ca 40 prosent av verdens jøder bodde her. Med jevne mellomrom opplevde de pogromer og forfølgelse, særlig i de kristne høytidene.
Store Russiske pogromer fra 1881 I alle disse byene merket rødt ble jøder drept fra 1881 – 1. V-krig Fra 1881 til 1. verdenskrig flyktet 3, 5 mill jøder fra Østeuropa vestover pga. nye store forfølgelser i Russland. 2, 5 mill havnet etter hvert i USA og Canada
70. 000 jøder fra Russland kom til Paslestina Hvordan så det Palestina ut som de russiske jødene kom til 1880 årene?
Petah Tikva Palestinsk kart Laget av PA (PLO) Palestina et tett befolket land i 1878 Hvorfor 1878? Jo da ble den første jødiske jordbruks kolonien Petah Tikva ved Jaffa grunnlagt
Petah Tikva ble grunnlagt av jøder fra Jerusalem, som kjøpte et landområde nord øst av Jaffa og begynte å drenere og dyrke jorda her. De russiske jødene som rømte med skip til Jaffa, ble innlosjert, og fikk sin første stopp her i Petah Tikva
En Palestinsk professor som bor i USA, Rashid Kalidi, (en talsmann for den palestinske sak i USA) fikk i en kronikk i Rashid Kalidi Boston Globe 2006, Professor i palestinske studier problemer med å dokumentere Artikkel han skrev kalte han historien om dette Den uskrevne palestinske histo befolkede landet.
The unwritten Palestine history “There is no Palestinian state to create and maintain a Palestinian state archive. There is no central repository of Palestinian records, and a vast quantity of private Palestinian archival material—a considerable portion of the patrimony of an entire people—has been irretrievably lost in 1948. . Khalidi, Rashid, Boston Globe, Oct. 1, 2006, “Unwritten History, ” p. 3. Den uskrevne palestinske historie. Der finnes ingen palestinsk stat til å skape og ivareta et palestinsk statsarkiv. Det finnes ikke noe sentralt oppbevaringssted for palestinsk dokumentasjon. Og en stor mengde privat arkivmateriale – en betydelig del av fedrearven til et helt folk gikk tapt i 1948. Khalidi, Rashid, Boston Globe, Oct. 1, 2006, “Unwritten History, ” p. 3. Han fikk et svar i Boston Globe Et detaljert og omfattende historisk arkiv ble tatt vare på av de jødiske folk gjennom hele diasporaen på 2000 år. SJackson
Petah Tikva Selv en professor i palestinske studier har problemer med å dokumentere historien om dette befolkede landet Rashid Kalidi Professor i palestinske studier
Hva vi blir fortalt i dag! Vi skal ta en visuell reise gjennom landet før den jødiske innvandringen startet.
Skotsk maler som reiste gjennom Palestina rundt 1840
Jeriko er på kartet vist som en by
Bildet er mer i samsvar med 3 Mos 26 Deres land skal bli øde og deres byer en ørken.
Jeriko 1891 Det bodde noen beduiner i området Men ellers så var det øde og tomt. Et hus er dukket opp siden 1842 Et hospits for russiske piligrimer
Men landet var ikke helt folketomt I noen byer bodde det mennesker
Betlehem 1842 slik Roberts opplevde byen. Det er ikke lett i dag å finne de rette tallene over befolkningen i de palestinske byene den gangen. I 1890 årene forsøkte de tyrkiske myndighetene å gjennomføre en folketelling som ble nokså ufulstendig. Den første fulstendige folketellingen kom først i 1931, i den engelske mandatperioden. Tallene vi finner på internett spriker ganske mye. Pågrunn av den arabisk-israelske konflikten har det gått politikk også i folketallet fra tiden før jødene kom. Jeg har valgt å bruke en palestinsk historiker som heter Kamal Abdul Fattah, og som ser ut til å være blant de mer moderate. Han sier at Betlehem hadde en befolkning på ca 2. 500 rundt 1840. Men bildet til Roberts, gir en god pekepinn på hvor mye folk som kan ha bodd her på den tiden
Slik David Roberts skuet Jerusalem i 1842 All bebyggelse lå innenfor det som i dag er Gamle byen På den tiden bodde det ca 13. 000 mennesker i Jerusalem, (Fattah)
Haifa rundt 1840 Her bodde det ca 2000 mennesker på den tiden.
Roberts Nazareth i 1840 årene Ca 2. 200 mennesker
På tross av byene på maleriene, virker landskapet utrolig øde og folketomt Ca 2000 mennesker
Landet er blitt liggende øde og forlatt, uten innbyggere. Skrev Samuel Manning i boka ”Those Holy fields ” i 1874 Ca 2000 mennesker
Mark Twain, besøkte Palestina i 1867, og beskriver det slik i boka “The Innocents abroad” ". . . et øde land hvor jordsmonnet er rikt nok, men helt overgitt til ugress-” - stille sørgmodige sletter. . - slike dyster forlatthet kan umulig finnes andre steder på jorden. . Det var knapt et tre eller busk noen sted. ”
Vi skal følge Mark Twain’s reiserute gjennom Palestina Han reiste fra Damaskus, gjennom fattige arabiske landsbyer til Cesarea Fillipi
Banias 1870 Cesarea Fillipi som da het Banias var en ruinby, med mye sykdom blant innbyggerne. Herfra reiste han inn i Galilea, og han skriver:
Her er det ikke en eneste landsby i 30 mils omkrets, Det finnes noen få beduin telt, men ingen faste bosetninger. Du kan ri ti mils uten å se et menneske. Her har profetien i 3. Mos 26 gått i oppfyllelse, sier han ” Jeg vil legge landet øde” There is not a solitary village throughout its whole extent--not for thirty miles in either direction. There are two or three small clusters of Bedouin tents, but not a single permanent habitation. One may ride ten miles, hereabouts, and not see ten human beings. To this region one of the prophecies is applied: "I will bring the land into desolation; and your enemies which dwell therein shall be astonished at it. And I will scatter you among the heathen, and I will draw out a sword after you; and your land shall be desolate and your cities waste. " No man can stand here and say the prophecy has not been fulfilled
Mark Twain kom til Kapernaum og Tabgha ved Genesaretsjøen, Her var det øde og mennesketomt --waters that had borne the vessels of the Apostles -but boats and fishermen both are gone, now Fra boken “The Innocents abroad” Tabgha Bilde fra 1890
Da Mark Twain kom til Magdala (Migdal) møtte han en landsby der de bodde mennesker Han beskriver inntoget i landsbyen slik: Bilde fra 1894
Magdala is not a beautiful place, -that is to say that it is thoroughly ugly, and cramped, squalid, uncomfortable, and filthy. As we rode into Magdala not a soul was visible. But the ring of the horses' hoofs roused the stupid population, and they all came trooping out--old men and old women, boys and girls, the blind, the crazy, and the crippled, all in ragged, soiled and scanty raiment, and all abject beggars by nature, instinct and education. How the vermintortured vagabonds did swarm! How they showed their scars and sores, and piteously pointed to their maimed and crooked limbs, and begged with their pleading eyes for charity! We had invoked a spirit we could not lay. They hung to the horses's tails, clung to their manes and the stirrups, closed in on every aide in scorn of dangerous hoofs-and out of their infidel throats, with one accord, burst an agonizing and most infernal chorus: "Howajji, bucksheesh! (Mark Twain. The Innocents Abroad, chapter 48).
En kort oversettelse til norsk: Magdala var ingen vakker plass. Da vi red inn i landsbyen var det ikke en sjel å se, men klapringen fra hestehovene vekket folket, og de kom alle ut, gamle menn og kvinner, gutter og jenter. Blinde og galne og krøplinger. Alle kledd i filler, og alle var de tiggere av natur, instinkt og utdanning. De pekte på sår og forkrøplede lemmer. De hengte seg fast i man og hestehale. Og ut av deres hedenske struper lydde et infernalsk kor, Howajji, buchsheesh ! (Mark Twain. The Innocents Abroad).
Tiberias bilde 1870 Tiberias var også en ruinby da Mark Twain var her. Men her bodde det en del folk, bl. a en koloni med jøder. Tiberias - They are particularly uncomely Jews, Arabs, and negroes
På veien fra Tabor til Nasaret traff de en kamelkaravane Deburieh
På veien fra Tabor til Nasaret traff de en kamelkaravane Deburieh
Nasaret 1870 På veien fra Tabor til Nasaret traff de en kamelkaravane Deburieh
Nasaret var en av de større byene i Galilea den gangen, Men Mark Twain var ikke særlig imponert over tilstanden der. En forkommen by, skriver han. Han dro derfra til Jerusalem. Før han forlot Galilea, var han innom tre Bibelske byer Endor, Nain og Jisre’el
Endor Bilde 1890 Endor - It was Magdala over again
Nain gammelt bilde ukjent årstall Men det som preger landskapet er tomheten
Zar'in, bibelens Jezreel (Bilde fra 1900) Presently we came to a ruinous old town on a hill, the same being the ancient Jezreel
3 M 26: 33 Deres land skal bli øde og deres byer en ørken.
Samaria Bilde 1887 Herod the Great is said to have made a magnificent city of this place, and a great number of coarse limestone columns Men nå var det bare ruiner igjen
Sykars brønn i Sikem (Bilde fra 1869)
Sykars brønn i Sikem (Bilde fra 1869) Over brønnen er det nå bygget en kirke
Sykars brønn i Sikem (Bilde fra 1869) Nabulus (Bibelens Sikem), Bilde 1869 Nabulus var en av de største byene i Palestinaet den gang, og et tyrkisk administrasjonssenter.
Jerusalem 1869 Ifølge Mark Twain, så hadde Jerusalem - en befolkning på 14. 000, som bestod av jøder, muslimer, kristne grekere, italienere, armenere, syrere, koptere, ettiopere, og en handfull protestanter.
Vi blir fortalt i dag at Jerusalem var en palestinsk by den gangen? Den var først og fremst en pilegrims by og også en jødisk by. Jøder samlet ved Vestmuren i den ottomanske perioden
Hvorfor strømte jødene Jerusalemden til i ottomanske perioden de , da ikke hadde noen rettigheter ogmåtte der, forsørges jøder av i andreland? Svaret finner du i 1 Kong 8: 29 f 29 La dine øyne være åpne over dette hus natt og dag – det sted som du har talt om og sagt: Mitt navn skal bo der. Hør den bønn som din tjener ber, vendt mot dette sted. 30 Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer fram vendt mot dette sted. Ja, du vil høre på det sted hvor du bor, i himmelen. Du vil høre og tilgi. Ved innvielsen av Salomos tempel fikk folket disse løftene , om at den som kom til Jerusalem og bad foran Tempelet, ville bli hørt av Gud. I år 70 e. K, ble Jerusalem erobret av romerene, og Tempelet ødelagt. Bare Vestmuren var igjen. Her levde en stor koloni jøder fra mange land. De studerte skriftene og bad til Israels Gud.
I 1850 hadde Jerusalem en befolkning på 14. 000 - 15. 000 Av disse var 6 -8000 jøder ca I 1864 utgjorde jødene 80% 1880: befolkning ca 20 -25. 000 12 -14000 jøder 1900: Befolkning 45. 000 ca 28. 000 jøder. 1948: Befolkning 160. 000 100. 000 jøder En stor del av disse bodde i Øst Jerusalem har alltid vært en jødisk by, selve hjerte i den jødiske tro. Og jødene er det eneste folk som har hatt denne byen som sin
I kapitel 56 i boken ”The Innocents Abroad” kommer Mark Twain med en oppsummering og beskrivelse av turen gjennom landet som ikke er særlig positiv Palestina sitter i sekk og aske og tilhører ikke lenger den verden der ting skjer. Palestina hører hjemme i poesien, tradisjonen og drømmene. Nasaret er en forkommen by. . . Jericho. . . ligger i ruiner Jerusalem. . . en landsby av elendige. . . Når han forlater Jaffa, skriver han: Palestina er et øde og utrivelig land. Og hvorfor skal det være annerledes. Kan Guds forbannelse gjøre et land vakkert?
Mark Twain og boka hans har skapt mye frustrasjon hos mange palestinere og palestinatilhengere. Palestinske nettsider prøver å vise at han tok feil, og at sionistene har tatt sitatene ut av sin sammenheng. Hentet fra en Palestinsk nettside: Quoting Mark Twain out of context on Palestine to portray Palestine as "empty, destitute, and a barren desert", of course until the Zionist Jews "made" its desert bloom. - what he wrote is filled with dangerous stereotypes, racism emotions
La oss se på dette kartet enda en gang. Et befolket land, der sionistene fortrengte og drev bort det palestinske folket fra deres landsbyer og jord Det er dette vi blir fortalt i dag.
Bilde fra Galilea 1890 La oss se på dette bilde fra 1890. Selv om vi ikke kan se alle detaljene i bildet, så får vi et sterkt inntrykk av tommhet og stillhet, og det var nettopp slik det var.
Bilde fra Galilea 1890 Den franske forfatteren Pierre Loti besøkte landet i 1895, og skriver: ”Jeg reiste gjenom Gallilea på våren, og fant det sørgelig stille.
Bilde fra Galilea 1890 Den norske presten Friman Koren reiste i landet i 1881 og skriver: Jødenes gamle land åpenbarer seg i Galilea nærmest der igjennom at dets rige fruktbarhet henligger unyttet -der er så vemodsfult stille: kun en og annen enslig ussel landsby, eller en beduinleir. Forøvrigt er menneskerøsten forstummet i de folketomme daler
Gallilea ble befolket Da østeuropeiske jøder begynte å drenere, og dyrke jorda i dette tomme landskapet på begynnelsen av 1900
Det gjaldt også store deler av resten av landet, Her drenerer jødene sumpområder.
Under den tyrkiske ottomanske riket på 1800 tallet fram til 1. Verdenskrig, var landområdene i Galilea, Jisreldalen og deler av kystslettene ( de grønne områdene) infisert av malariamygg, dette var også en årsak til at deler av disse landområdene ble liggende uten befolkning. Jødene utførte et enormt og effektivt arbeid ved å drenere disse områdene, og mange døde av malaria.
Her er et satellitt bilde, over en del av dagens Tel Aviv En del av den indre delen av byen var også opprinelig sumpområder
Her ser vi hvordan denne delen av Tel Aviv så ut i 1912. Og vi ser Jaffa i bakgrunnen. Området er en øde sandørken. - Dette er et spesielt bildet da det er tatt fra et fly. Den første flyvningen skjedde i 1903
Tel Aviv 1909, da beslutningen ble tatt om å bygge en by her
Byggingen av Tel Aviv startet like etterpå De første husene
Tel Aviv 1936 I Peel rapporten fra 1937 står det : Det jødisk nasjonalhjem er ikke lenger et eksperiment. Det har fått et moderne demokratisk europeiske preg i dag, og kontrasten til den arabiske verden rundt er påfallende. Det er ikke mulig å få til en fusjon eller assimilering mellom jødiske og arabiske kultur.
Tel Aviv 1940. Da hadde byen over 100. 000 innbyggere (Byen var da 30 år)
Tel Aviv 1944 Da var innbygertallet 150. 000, og i 1947 var det oppe i 200. 000. I dag bor det 3, 5 millioner mennesker i Tel Aviv området
Den første jordbrukskolonien i Galilea, Rosh Pina, slik den så ut i 1913, da hadde den eksistert i 30 år. Den ligger i nærheten av Safed, der det alltid har bodd jøder.
Safed med utsikt over Genesaretsjøen Den er i dag en kunstnerby Det er fire byer det bodde et stort antall jøder i hele den ottomanske perioden på 400 hundre år. Safed, Hebron, Tiberias og Jerusalem.
Den første Kibutzen Degania 1909, det aller første huset Kibutsen ble grunnlagt året etter, og feiret 100 års jubileum i 2010
Fra 1881 til 1. verdenskrig ble et 50 talls jødiske jordbrukskolonier grunnlagt over hele Palestina
Hvordan tilegnet jødene seg denne jorda? Viktig å få med at land ble kjøpt, til å begynne med av Edmond Rotchild, bankmann i Paris. Han kjøpte land av arabiske jordeiere. Rike arabiske familier eide store områder som låg delvis øde i Palestina, og solgte villigt til Rotschild, senere til ”Det jødiske nasjonal fond”. Det bekreftes også av Odd K. Tveit i boka “Annas hus”
Hope Simpson Raporten I 1920 -21 og 29 og særlig i 1936 -39 startet arabere omfattende terror i Palestina. Massakrer på jødene i Hebron i 1929, var inspirert av stormufetien Haj Amin Al Husseini ble under 2. verdenskrig Hitlers mann i Bosnia Etter opprøret ble det satt ned en undersøkelseskomisjon, som skulle prøve å kartlegge årsakene til opprøret. Kommisjonen ble ledet av Sir John Hope Simpson Rapporten tar også med virkningen av de jødiske landoppkjøp og den jødiske koloniseringen av Palestina.
Sitat fra Hope Simpson rapporten om landoppkjøpene In so far as the past policy of the P. I. C. A. is concerned, there can be no doubt that the Arab has profited largely by the installation of the colonies. Relations between the colonists and their Arab neighbours were excellent. In many cases, when land was bought by the P. I. C. A. for settlement, they combined with the development of the land for their own settlers similar development for the Arabs who previously occupied the land. Når det gjelder jødisk oppkjøp av land av ”den palestinsk jødiske koloniserings foreningen” PICA, kan det ikke være noen tvil om at araberne har profitert stort på opprettelsen av de jødiske jordbruks koloniene. Forholdet mellom kolonister og deres arabiske naboer var utmerket. I mange tilfeller, ble oppkjøpt land ikke bare dyrka og utviklet av jødene men kombinert med utviklingshjelp for arabiske bønder som tidligere hadde bodt på dette området. Raporten konkluderte likevel med, at det landet som ble oppkjøpt av jødene, var tapt for den arabiske bonden, og at innvandringen av jøder til Palestina måtte begrenses, i strid med Folkeforbundets mandat, og San Remo erklæringen, - dette for å imøtekomme terroristene
Litt mer fra Hope Simpson rapporten om jødiske land oppkjøp: The Jewish authorities have nothing with which to reproach themselves in the matter of the Sursock lands. They paid high prices for the land, and in addition they paid to certain of the occupants of those lands a considerable amount of money which they were not legally bound to pay. De jødiske myndigheter har ingenting å bebreide seg selv for i saken om kjøp av land fra landeieren Sursock. Jødene betalte høye priser for landet, og i tillegg betalte de til enkelte av beboerne i disse landområdene en betydelig sum penger som de ikke var juridisk bundet til å betale. (Sursock, var en rik libanesisk familie i Beirut, som eide store landområder i Palestina, som ble solgt til jodiske landoppkjøpere) Jødiske landoppkjøpere kjøpte også deler av Golan i denne perioden
Hope Simpson rapporten refererer hovedsakelig til tiden under det ottomanske styret som varte fram til slutten av 1917. Det ottomanske riket var et føydal samfunn. I prinsippet eide Sultanen all jord. Men i praksis var det rike arabiske familier i Beirut, Jerusalem, Damaskus som var jordeiere i Palestina. For å forstå landbruket i Palestina, den gang må en forstå skatte-systemet i det Ottomanske riket. Mark Twain har en veldig god beskrivelse av det ottomanske skattesystemet på side 42 i boka ”The innocents abroad”
The Ottoman tax system The Syrians are very poor, and yet they are ground down by a system of taxation that would drive any other nation frantic. Last year their taxes were heavy enough, in all conscience--but this year they have been increased by the addition of taxes that were forgiven them in times of famine in former years. On top of this the Government has levied a tax of one-tenth of the whole proceeds of the land. This is only half the story. The Pacha does not trouble himself with appointing taxcollectors. He figures up what all these taxes ought to amount to in a certain district. Then he farms the collection out. He calls the rich men together, the highest bidder gets the speculation, pays the Pacha on the spot, and then sells out to smaller fry, who sell in turn to a piratical horde of still smaller fry. These latter compel the peasant to bring his little trifle of grain to the village, at his own cost. It must be weighed, the various taxes set apart, and the remainder returned to the producer. But the collector delays this duty day after day, while the producer's family are perishing for bread; at last the poor wretch, who can not but understand the game, says, "Take a quarter--take half--take two-thirds if you will, and let me go!" It is a most outrageous state of things. The Sultan has been lavishing money like water in England Paris, but his subjects are suffering for it now. (Mark Twain. The Innocents Abroad, chapter 42).
Oversatt til norsk: Syrerne er svært fattig, og blir holdt nede av et skattesystem som ville drive enhver annen nasjon til vannvidd. I fjor var deres skatter tunge nok, - men i år har de blitt økt ved at skatter som ble ettergitt i tider med hungersnød blir innkrevd. På toppen av dette har regjeringen øket skatten med en tiendedel. Dette er bare halve historien. Pachaene som styrer de forskjellige provinsene i det ottomanske riket, driver ikke inn skattene selv Han gjør en kalkulasjon over hvor mye skatt han kan få inn i et bestemt distrikt. Så kaller han sammen de rike menn i distriktet, får det høyeste budet på spekulasjonen, den som vinner budrunden betaler Pachaen på stedet, deretter selger de ut skattekravet til en horde med skattepirater. Disse sistnevnte tvinger bonden til å bringe sin lille avling av korn til landsbyen, på egen regning. Avlingen må veies, og dessuten er det andre skatteobjekter som krever ulike tilleggsskatter. Resten av avlingen returneres til produsent. Men skatteindriveren forsinker tilbakeleveringen av avlingen dag etter dag, mens bonden går tom for brød, og denne fattige stakkaren, som ikke forstår spillet, sier, " Ta halvparten - ta to tredjedeler hvis du vil, og la meg gå! " Tilstanden for disse fattige bøndene er opprørende. Sultanen samler inn penger som vann, som investeres i England og Paris, mens hans undersåtter lider. (Mark Twain. The Innocents Abroad, 42 kapittel).
En av tilleggsskattene bøndene måtte betale var skatt på levende trær. Alle trær ble derfor hugget ned, for å slippe denne skatten. Over tid gjorde dette noe med jorderosjon og klima i området, og førte til avlingssvikt og hungersnød. Bøndene brøt da opp fra stedet de bodde, og forsøkte å finne livberging andre steder. Disse bøndene ble en flokk med leilendinger, mens rikfolk i byene eide jorda. De arabiske jordeierne hadde ofte problemer med å få avkastning på de landområdene de eide. Derfor var det god butikk å selge jord til Rotshild og jødisk nasjonal fond
Arabisk bonde (fellah) i 1894, på jakt etter arbeid i Galilea. Hope Simpsopn reporten har et avsnitt om disse bøndene: In the case of the fellah, however, the conditions under which he lives are unbearable. - He is always migrating. He goes to any spot where he thinks he can find work.
Arabisk bonde (fellah) i 1894, på jakt etter arbeid i Galilea. Når det gjelder den arabiske bonden, så er forholdene de lever under helt uutholdelige - Han er stadig på vandring. Han drar til et hvert sted han kan tenke seg å finne arbeid. Hope Simpsopn raporten
Jødiske jordbrukskolonier tok i mot denne arabiske arbeidskraften. Fattige bønder i Palestina, og fra det som i dag er Syria, Libanon, Jordan og Egypt, fikk arbeid i de jødiske jordbrukskoloniene, og bygde sine settlement rundt disse. Det eksisterte ingen grenser i dette tyrkiske koloniområdet den gang. De arabiske statene i området oppstod først etter 1. verdenskrig, i den britiske mandatpetrioden Arabisk settlement på Jisre’el sletten i 1910
Rishon Le Zion 1913 Den første kolonien som brukte hebraisk i dagligtale Brev fra en russisk jøde, bosatt i moshaven Rishon Le Zion ved Tel Aviv i 1889. I denne moshaven bor det 40 jødiske familier, skriver han I tillegg til disse førti, finnes det mer enn firehundre arabiske familier som er bosatt rundt moshaven. Den arabiske landsbyen Sarafand, som lå i ruiner syd for moshaven, er nå en stor og omfangsrik landsby. Mange beduiner og egyptere har slått seg ned der.
Arabisk arbeidsinnvandring Arabisk settlement ved Tel-Aviv, 1911 Innvandrere fra Egypt
Både i den tyrkiske perioden (1880 – 1918) og i den brittiske mandatperioden (1918 – 1948) kan det dokumenteres stor innvandring av arabere fra naboland, bla. fra bøker, brev og avisartikler skrevet i denne perioden i Palestina. Gen. Allenby tok med seg 55. 000 egyptiske jernbanearbeidere inn i Palestina i 1917, da han under 1, verdenskrig erobret Palestina fra Tyrkerne, og senere kom det mange tusen flere. Far til Yazer Arafat var egyptisk innvandrer. Hope Simpson rapporten 1930 fastslår at arabisk innvandring er et problem En god del av den arabiske befolkningen i Israel i dag er etterkommere etter arabiske innvandrere, og trolig en enda større del av de som rømte og ble palestinske flyktninger i 1948. FN’s definisjon på en palestinsk flyktning er en som har bodd i Palestina i to år. Mange av disse invandrerene forsøkte under krigen i 1948 å komme tilbake til det arabiske landet de kom fra. I stedet ble de internert i leirer, og gjort til flyktninger til evig tid, både de og etterkommerene deres.
The Arabs have crowded into the country and multiplied till their population has increased more than even all world Jewry could lift up the Jewish population. Winston Churchill [1939] (koloniminister i 1920 årene) Araberne har strømet inn og fylt landet, slik at deres befolkning har økt mer enn alle verdens jøder har vært i stand til å øke den jødiske befolkningen.
Hamas sin innenriks minister sa dette til Egyptisk TV i 2012 Halvparten av palestinerne er Egyptere, og den andre halvparten kommer fra Saudi Arabia, og fra Jemen
Den danske presten Axel Torm, bodde i Palestina på slutten av den engelske mandatperioden, han skriver i boka ”Jødene og Palestina” som utkom i 1947: Det kjempes om Palestinas jord. Jødene og araberne møter med sine krav og engelskmennene har en vanskelig oppgave. -Jødene har vist at de har greid å bringe landet på fote igjen. Alt blomstrer opp under deres hender. Ødemarkens tid er snart forbi. Sunnhetstilstanden er også blitt bedre, og alle disse godene nyter også araberne godt av. -Enda er det slik at arabere fra andre arabiske land innvandrer til Palestina for å nyte fruktene av jødenes innsats. Det jødiske arbeid har på denne måten også gagnet araberne. Dette er en øyevitneskildring fra en mann som bodde i Palestina i 1940 årene. Å si noe sånt i dag vil bli oppfattet som historieforfalskning.
Historien om det tomme landet, og arabisk innvandring, er en Sionistisk myte, blir vi fortalt i dag. Og beviset er et brev fra en jødisk lærer Yitzhak Epstine til en rusisk avis i 1907, med tittelen ”Et skjult spørsmål" - there are no empty fields [in Palestine]; to the contrary every fellah tries to enlarge his plot Yitzhak Epstine Rosh Pina 1907 (Dette er et sitat vi finner på mange palestinske nettsider) - det er ingen tomme marker [i Palestina]; derimot prøver hver arabisk bonde å øke sitt lille jordstykke Yitzhak Epstine Rosh Pina 1907 Egentlig står det ikke (Palestina), det er flettet inn i teksten. Men det er en situasjonsbeskrivelse av området i øvre Galilea i 1907, med arabisk innvandring fra nord og øst
Metullah Rosh Pina Epstine tar særlig for seg situasjonen i Metullah, der mange arabere hadde slått seg ned rundt den jødiske jordbrukskolonien Han reagerer og på behandlingen av druserene her, som ble kjøpt ut, og fikk problemer etterpå. Epstine er sterkt opptatt av det fremtidige forholdet til araberene, at det bor et folk her som de skal leve sammen med
På enkelte palestinske nettsider får en inntrykk av at Epstine var en motstander av Zionismen Epstine var sionist, og hans syn var at jødisk innvandring var en vinn-vinn situasjon både for jøder og arabere Jødene vill da gjenvinne sitt gamle hjemland og araberne ville komme ut av fattigdom og uvitenhet Den gangen bodde det to tusen tyske luteranere (De Tyske templrene) i 7 kolonier i Palestina, en av disse lå i Haifa Han skriver: Vi har mye å lære av tyskerne, men ikke når det gjelder deres behandling av araberne Nødvendigheten av å behandle araberne godt, ble også tatt opp på Zionist kongressen i Basel i 1905 Dette viser egentlig ei human side ved zionismen, når vi sammenligner med de europisk kolonimaktene på den tiden.
En rumensk jøde i Palestina, Yosef Luria, en journalist, skrev i 1911: "I løpet av alle årene av vårt arbeid i Palestina, har vi helt glemte at det var arabere i landet. . Araberne har blitt "oppdaget" først de siste årene Det var ikke så rart at det ikke var fokus på araberne de første 10 -årene etter 1881. Jødene hadde nok med å eksistere, problemer med tyrkiske myndigheter, problemer med økonomien og malaria og mange ting. Dessuten så var Palestina et tynt befolket land
Da Mark Twain reiste gjennom Gallilea 40 år tidliger, var store deler av landet tomt Det var her i øvre Galilea Mark Twain siterte 3. Mos 26 om landet som var lagt øde. Og det var her Yitzhak Epstine 40 år senere beskriver alle araberne som slo seg ned rundt de jødiske jordbruks koloniene
I tillegg til Mark Twain, er det mange reisende som beskriver et tynt befolket land i perioden før jødene kom. Samuel Manning reiste i landet i 1874 han skriver: ”Hvor er innbyggerne - Landet er blitt liggende øde og forlatt, uten innbyggere”. Den britiske konsulen Jams Finn sin rapport om landet i 1857. Landet er tomt, og trenger inbygere Oberst C. R. Conder reiste gjenom Palestina i 1872 (som del av den britiske undersøkelseskomisjon “Exploration of Palestine”) og han kom tilbake i 1880 Etter den siste reisen, påpeker han mangelen på bønder i landet, og en befolkning som ser ut til minke istedenfor å vokse.
Kart over Haifa 1878 Dette kartet er laget av den brittiske stiftelsen ”Exploration of Palestine” i perioden 1871 – 1878, og er det mest detaljerte og nøyaktige kartet over Palestina fra denne perioden. Det viser et øde og tomt land med svært få byer og landsbyer. ( ”the big map of the emty land”)
Charles Wyllys Elliott president for Harvard Universittet skrev i 1867, samtidig som Mark Twain besøkte landet (En rapport fra Galilea) Genesaretsjøen, en vakker sjø ligger blant Galileas åser, som tidligere var Zebulon, Naftalis, Asher og Dans landområder. Her var det en gang et idyllisk landskap, nå er det en scene av ødeland og elendighet.
Boken Palestina av Hadriani Relandi, http: //en. wikipedia. org/wiki/Adriaan_Reland en lærd jøde. Han var geograf, kartograf og kjent filolog, som snakket hebraisk, arabisk og gammelgresk, samt flere europeiske språk. Boken ble skrevet på latin. I 1695 ble han sendt på et oppdrag til det som i dag er Israel, på den tiden kalt Palestina i Europa. På reisen var han innom mange bibelske steder i landet Mesteparten av landet var tomt og øde, og innbyggerne få i antall, og de fleste bodde i byene Jerusalem, Acco, Safed, Jaffa, Tiberia og Gaza. De fleste av innbyggerne var jøder og kristne. Det var få muslimer, hovedsakelig beduiner. I Sikem, bodde det 120 mennesker, som var medlemmer av den muslimske Natasha familie og ca 70 sameritanere. I Nasaret, bodde det 700 kristne arabere og i Jerusalem 5000 mennesker, de fleste jøder og noen kristne. Forfatteren nevner at muslimene er nomader som kommer til området som jordbrukarbeidere og sesongarbeidere.
Tilslutt vil jeg ta med en bok: (kan kjøpes på http: //torget. miff. no ) ”En reise til det Hellige Land anno 1881” Skrevet av den norske presten Willhelm Friman Koren Tilrettelagt og komentert av Elin Elkouby I motsetning til de fleste bøker om emnet, kan den leses på norsk, og gir et godt bilde av situasjonen i Palestina på denne tiden. Friman Koren skriver tilslutt i boken sin: Når man drager igjennom de nu så mennesketomme egne, får man et sterkt inntrykk av, hvilken evne de har til å føde en stor befolkning. Der synes meg å hvile en gribende vemod over dette lands natur, som pga. det jødiske folks brøde ligger uten røgt og menneskelig kultur. Men vi glemmer dog ikke, at dette sukkens land ennu alltid er løftenes land.
The End
Landet ble lagt øde i 597 -586 f. K – Eksilet i Babylon Da ble profetiene vi leste i 3. Mos 26 oppfylt. Dette blir også stadfestet i 2. Krøn 36: 21, som er et mye brukt erstatningsteologisk argument. (Erstatningsteologien har sine røtter tilbake til kirkefaderen Augustin, som mente at alle løftene til det jødiske folk var overført til den kristne kirke som nå er det åndelige Israel) Men en ny eksil periode oppstod i 70 – 135 e. K Da Jerusalems ble ødelagt, og folket drevet ut av landet. Et eksil som varte i 1900 år. I år 70 – 135 e. K, da ble også profetien i Sakarja 13: 8 oppfylt. Og i hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal levnes der. 9 Og denne tredjedel vil jeg la gå gjennem ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull
Скачать презентацию Det meste av denne Power Point presentasjonen ble
645f48f7d612777a20cf842d7d7a7424.ppt