Del 7 Kap 49 56 Business-to-Business B

Del 7. Kap. 49 – 56 Business-to-Business (B 2 B) Applications How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde 1

B 2 B l Kan vi bruke B 2 C istedenfor B 2 B? l l l I prinsippet kan B 2 B erstattes med B 2 C, f. eks. ved å be kunden fylle ut skjema Upraktisk, siden kunden vanligvis vil ha dataene lagret i sitt datasystem og ofte store antall av ordrer Da er B 2 B på sin plass med overføring fra maskin til maskin (en mellomløsning er å sende ordrer etc. som vedlegg til post) Datamaskin i hver ende av kommunikasjonslinjen l Data må ha riktig syntaks l Formalisering på høyt nivå l Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 2

Fordeler med B 2 B l Rask overføring l Automatisk håndtering l Kan kutte ut unødvendig papir og unødvendig manuell behandling l Redusere tidsfrister Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 3

Miniøving l Hva er lettest l l å innføre B 2 B i en liten bedrift? å innføre B 2 B i en stor bedrift? B 2 B krever et høyt formaliseringsnivå l I mange bedrifter har en allerede dette, for å kunne håndtere et stort antall ordrer, innkjøp, m. m. l Derfor er deler av formaliseringen allerede på plass her l Langt vanskeligere i små bedrifter, der fleksibilitet ofte kan være en konkurransefordel. l Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 4

Små bedrifter Utnytter fleksibilitet l Mulig med få (viktige) ordrer/få kunder l Eksempler: l l Bestilling: 100 enheter av type X 2 for levering mandag Svar: Vi kan levere 50 mandag og 50 tirsdag Svar: Vi har bare 80 av X 2, dere skal få 20 X 3 (kompatibel) for samme pris Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 5

Store bedrifter l Har mange ansatte, mange kunder, mange ordrer, kan ha mange produkter l Må ha formaliserte rutiner på plass for å unngå rot l Prosessene skal utføres uavhengig av person l Grunnlaget for B 2 B er da lagt Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 6

B 2 B krever l Høyt IT nivå i hver bedrift l Standardiserte overføringsformater l Standardisert terminologi (på leksikalsk, syntaktisk og semantisk nivå) l Elektroniske ID l Sikre systemer l Validering (avsender, innhold, mottaker) Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 7

Digital B 2 B har en lang historie l 1960, banker og forsikringsselskaper bruker oppringte telefonlinjer til dataoverføring l 1975, EDI standarden etablert for dataoverføring mellom organisasjoner l Lukkede nett, spesialprogrammer l Åpnet opp og forenklet med Internett/Web Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 8

Kap. 49. Data Exchange l Krever standardisering: l l l Mellom to firma Innen bransjen Nasjonal standarder Internasjonale standarder Problemer: l l l Forskjellige data Forskjellig koding Forskjellige formater Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 9

I praksis l Må beskrive nøyaktig hvilke dataelementer overføringen skal inneholde l Må beskrive hva som er tillatte verdier i hvert felt l Må beskrive struktur l Må bli enige om klassifisering, koder, benevnelser m. m. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 10

Problem l Vi bruker forskjellige systemer l Har forskjellige struktur l Forskjellig praksis for koding l Løser dette ved konvertering til en felles standard Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 11

Konvertering Conversion INTERNET Common format Manufacturer’s system Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 Supplier’s system 12

Kap. 50 Formalized Data Exchange l Til nå har en stort sett kunnet gjøre hva en ville innad i en organisasjon l Med mer kontakt med omverdenen kommer behovet for standardisering l Ytterligere forsterket med elektronisk kommunikasjon Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 13

Eksempler l l l l Et telefonnummer 40287150 er greit i Norge, men ikke internasjonalt. Et kontonr. 2345 23 45678 er entydig i Norge, men bare her En dato 20. 09. 06 kan skrives på mange måter (06. 09. 20, 09. 20. 06) Et kundenummer, 1234, refererer til en lokal database Mål er i Norge i det metriske system, andre land kan ha andre standarder, en konvertering er ofte ikke nok (kanskje 10 mm skruer ikke finnes) Andre standarder (som for TV) kan være forskjellige Ingen av disse problemene er uløselige, men vi må avtale hva som skal gjøres i hvert tilfelle. Det tar tid. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 14

Konvertering l. Amerikansk firma tapte 7 890 000 kroner. n $1 000 000 er ikke lik 7 890 000 kroner, selv om kursen er 7, 89! Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 15

Formalisert dataoverføring l l l Mennesker i dataoverføringen gir fleksibilitet Men ofte også inneffektivitet Med formaliserte data kan vi automatisere Vi må bli enige om standarder Ikke så enkelt, f. eks. for beskrivelse av propellere finnes det utallige koordinatsystemer og beskrivelsesmetoder Hvordan skal vi bli enige? Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 16

Innlesning av propelldata Hver av Oshaug Metall’s kunder har sitt eget format. Noen har flere. Her er innlesningsdelen med to års mellomrom. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 17

Isolasjon - kommunikasjon På isolerte øyer kan kulturer utvikle seg fritt l Når disse øyene skal kommunisere kommer behovet for: l l l konvertering/oversetting standarder Datamaskinen gir belønning for standardisering (gjennom automatisering) l Men kan ikke hjelpe nevneverdig til i standardiseringsprosessen l Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 18

Standardisering l Internasjonale standardorganisasjoner l Av faglige organisasjoner (som IEEE) l Av store bedrifter (som Adobe, Microsoft, IBM) l Kjente standarder ASCII koder, PDF l ”De facto” standarder (doc, xls, docx…) Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 19

Kap 51. Electronic Data Interchange (EDI) l X 12 (US standard), EDIFACT (UN standard) Translation software Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 Value Added Network (VAN) Translation software 20

EDI opplegg l Sterk koding l Ikke lesbart for mennesker l VAN – Value Added Networks l Kompleks, mange versjoner l Stiv struktur, mange kommandoer l Brukes mest av store firma Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 21

Kap 52. XML – e. Xtensible Markup Language Komitee-arbeid (W 3 C) l Eksempel: l <? xml version=” 1. 0”? > <!doctype address SYSTEM “address. dtd”> <address> <street>2000 Fifth Avenue</street> <city>Pittsburgh</city> <zipcode>PA 15260</zipcode> </address> l Vi kan definere egne tagger Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 22

DTD – Document Type. Definition l Beskriver dokumentstrukturen, f. eks. : <!element address (street, city, zipcode)> <!element street (#pcdata)> <!element city (#pcdata)> <!element zipcode (#pcdata)> l l l XML er altså et språk for å definere markup språk Vi kan definere HTML ved hjelp av XML I nyere versjoner av XML er DTD erstattet med et schema. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 23

XML i dag Elementer fra dokumentsystemer, databaser og programmeringsspråk l Standardisering av vokabular gjennom namespaces, f. eks. : l <item xmlns: invoice=http: //www. acmeinc. com/inv xmlns: delivery=http: //www. acmeinc. com/deliv> <invoice: street> P. O. Box 5440 </invoice: street > <delivery: street > 45 Main St </delivery: street > </item> Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 24

Med schema og namespace l Kan vi sjekke om et XML dokument – er velformet, følger det schemastrukturen? l Med typedeklarasjonene kan vi sjekke validiteten til dokumentet l I B 2 B kan vi ikke akseptere dokumenter med feil Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 25

Andre verktøy XPATH, for å navigere i XML dokumenter l XSL (e. Xtensible Stylesheet Language) gir formatteringsinformasjon l XSLT hjelper oss å transformere et XML dokument med forskjellige XSL beskrivelser l Ideen er at det skal være lett å transformere et XML dokument til forskjellige layout formater: l l Printer, Web, PC, mobil, osv Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 26

SOAP l For å understøtte Web services, dvs. der vi kan kalle tjenester på andre maskiner i et nettverk l Basert på XML l SOAP er konvolutten der vi kan legge data i XML format Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 27

Eksempel Soap Web service i Norges <currency>USD </currency> Bank Valutaprogram Soap <value>5. 68 </value> l Et valutaprogram trenger dagens kurs for USD. Sender en forespørsel i XML-format til en Web tjeneste i Norges Bank. Denne returnerer kursen tilbake, også i XML format. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 28

Men XML er bare standarden for å beskrive alle de standardene vi måtte trenge l Må fortsatt gjøre det vanskelige arbeidet: l Å bli enige om oppsettet for en: l l l ordre transportdokument produktspesifikasjon … Med å bygge EDI opp-på XML får vi med oss mange års standardiseringsarbeide, og eliminerer samtidig noen av ulempene med EDI Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 29

Standardisering l l l Ønskelig for samfunnet, men ikke alle tjener på dette Hva skjer om alle ledige plasser på fly ligger lagret i et standard format? Om alle dokumenter følger en felles standard? Om alle forsikringer kan sammenlignes direkte? Vi har GPS, hvorfor forsøker EU å utvikle sin egen standard for satellittnavigasjon? Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 30

REST - Representational State Transfer Langt enklere enn SOAP l Ideen er å bruke HTTP protokollen for kommunikasjon mellom maskiner l REST er: l l l Plattformuavhengig (serveren kan kjøre Unix, klienten kan være en MAC, osv. ) Språkuavhengig (C# kan snakke med Java, Visual Basic med PHP…) Standardbasert (kjører over HTTP) Takler brannmurer. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 31

Eksempel – oppslag i telefonbok l l Med Web Services og SOAP blir løsningen som over. Med REST som under. Dette er URL’en. Blir sent til serveren med en enkel GET-kommando, og HTTP svaret vil være de data vi ba om. Mer om REST her: http: //rest. elkstein. org/ Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 32

Kap. 53. Web services l Med XML og tilhørende verktøy, som overføringsprotokollen SOAP, kan vi tilby en rekke nye tjenester, f. eks. : l l l Værvarslingssystem på nettet, med data overført til aviser og TV stasjoner som tilpasser dette til eget format Automatisk kredittkortsjekk Få fram lagerbeholdning for en artikkel Men nå gis data i en form som kan brukes direkte av andre datamaskiner l Web services har mye til felles med tidligere standarder for å kunne utføre programmer på andre datamaskiner (OLE, CORBA) l Men i dag er dette enklere å realisere, spesielt om en bruker REST-teknologi l Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 33

En ny måte å organisere IT på? I dag velger mange store firma ett stort system (ERP- Enterprise Resource Planning) for hele virksomheten, for å kunne utnytte data mellom avdelinger l I praksis betyr dette ofte at ingen får det de trenger, vi får et ”minste felles multiplum” l Et alternativ er å la hver avdeling ha sitt eget system, og så bruke Web services for utveksling av data l Eksempel: l l l Norske undervisningsinstitusjoner Statoil Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 34

Norske undervisningsinstitusjoner Departementet ønsker data (studiepoeng, grader, antall studenter, etc. ) l I dag krever de at høgskolene og universitetene bruker felles systemer l Men departementet kunne fått sine data ved å kreve at alle institusjonene har felles Web services som tilbyr de data dept. krever l Da kunne hver institusjon velge system fritt, så lenge Web services var en del av systemet l Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 35

Statoil l Stor institusjon l Ledelsen trenger styringsdata l Velger å ha ett totalssystem (SAP) l Men siden selskapet er svært inhomogent er det ikke sikkert at SAP fungerer for hver del l Web services som ga styringsdata kunne vært en bedre idé Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 36

Web Services Vi er fra tidligere vant til å kunne utføre forskjellige tjenester på et dataanlegg (søking, lagring, beregninger…) l Ideen med Web Services er å tilby samme funksjonalitet over mange anlegg, gjerne med forskjellige plattformer l Ingen ny tanke, men ny innpakning l Mange måter å implementere ideen på l 16. 03. 2018 Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 kap. 9 37 37

Skjematisk Hovedkontor Web services Eget system Hver avdeling har sitt system. Fra hovedkontoret ser de like ut. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 38

Beskrive tjenesten Vi bygger en XML konverter rundt koden i vårt interne datasystem. Denne skal konvertere data (inn/ut) fra XML til det aktuelle prog. språket. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 Alle opplysninger om Web tjenesten, inkl. data som det er behov for, legges inn i en formell beskrivelse. De som skal bruke tjenesten finner alle opplysninger her. 39

Bruk Data (beløp, kontonr, m. m. ) Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 40

Kap. 54. Automated Value Chain l l l l l Vi bestiller en bok på Amazon leverer boka fra lager Det blir så få bøker igjen at ERP systemet til Amazon sender en ny bestilling til forlaget Forlaget er tom for bøker og sender ny bestilling til trykkeriet Trykkeriet må kjøpe mer papir Papirfabrikken må lage mer papir Sender bestilling til skogeieren som drar ut i skogen og hugger flere trær Alt dette skjer automatisk pga din bokbestilling Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 41

Fordeler l Mindre papir l Kjappere bestillingsrutiner l Vi kan ha færre enheter på lager, implementere JIT (just-in-time) rutiner l Ha mindre ordrekvantum (mindre batcher) Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 42

Ulemper l Noen ganger må det gjøres en ”åpen” vurdering på om bestillingen skal sendes: Er boka like aktuell? l Skal vi lage flere vinterjakker i mars? l Er andre leverandører aktuelle? l Hva vil det koste å redusere batchstørrelsen? l Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 43

Case: Rema og Ark bokhandel l l Hva er bakgrunnen til kjeder som Rema eller Ark? Med IT kan en organisere innkjøp, administrasjon, regnskap, osv. for mange butikker nærmest som om det var en. Derfor gjør IT kjeder enda mer effektive enn før. Med IT kan en få et enda mer effektiv organisasjon om en styrer hele verdikjeden (vi ser at forlag kjøper bokhandlekjeder, dagligvarebutikker vil ha mer kontroll over leverandørene). IT stimulerer også til kjeder innenfor andre forretningsområder. Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 44

Kap. 55. Electronic Marketplaces l l l Portaler der leverandører og kunder kan møtes Forutsetter formaliserte spesifikasjoner Forenkler innkjøp Brukes i dag mye til ikke-produksjonsspesifikke artikler (f. eks. kontorartikler) Ikke fungert like bra i praksis for andre innkjøp Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 45

Mer om markedsplasser l Eksempler l l l Bilindustrien Salg av fersk fisk (auksjoner) Oljeselskapene i Norge (ikke vellykket) Offentlige innkjøp (ikke vellykket) Konkurransesituasjonen: l l Om bilfabrikker bruker felles markedsplass og felles leverandører har de også besluttet å ikke konkurrere på komponenter Er innkjøp helt formalisert? Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 46

Kap. 56. Outsourcing l Ide: l l Konsentrere oss om kjernevirksomhet Outsource alt annet F. eks. kan et flyselskap konsentrere seg om drift av fly og outsource IT Problemer: l l l Mister vi kunnskap? Mister vi kontroll? Kan vi stole på at leverandørene gjør jobben? Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 47

Diskuter l Røde Kors outsourcer IT drift l En bank outsourcer vakthold til Securitas l SAS outsourcer IT drift l Har også dette med formalisering å gjøre? Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 48

I dag: insourcing l Ta virksomheter hjem l Mulig pga høy grad av automatisering (IT, maskiner, roboter) l Kan utnytte kort vei til markeder (eks. Zara) l Kan utnytte kort vei mellom design og produksjon l Da betyr lønnsforskjellene mindre Kai A. Olsen, 16. 03. 2018 49