Búnaðarstevnan 2017. Tróndur G. Leivsson, stjóri, Búnaðarstovan. • Fyrst av øllum ein hjartans tøkk til Símun Gullaksen fyri hansara virkisfýsni at fyriskipa Búnaðarstevnuna 2017. • Símun hevur sett yvirskriftina “Landbúnaðarpolitikkur” fyri mína framløgu. • Sjálvan politikkin fari eg tó at lata politikararnar um at totast við. • Eg fari heldur at tosa út frá yvirskriftini: “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” • Vit skulu taka til umhugsunar nøkur verandi heimlig viðurskifti og nøkur dømi um sama úr grannalondunum. • Síðani er ætlanin at taka samanum. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• Landbúnaður er bert ein av mongum geirum í samfelagnum, og hevur eins og flestu aðrir tørv á kørmum, fortreytum og málum at virka eftir. • Eg havi áður sagt, at okkum tørvar eina løgtingslóg um landbúnað, har samfelagið stingur út í kortið yvirskipaðu karmarnar og málini fyri landbúnaðarjarðirnar í Føroyum; óansæð ognarviðurskifti. • Føroyska lóggávan á landbúnaðarøkinum snýr seg fyrst og fremst um ymsar fyrisitingarreglur viðvíkjandi jarðarognum; t. v. s. um rættindi og skyldur, um loysn av ósemjum, um endurgjald o. s. fr. • Ilt er at fáa eyga á ásetingar, sum siga nakað ítøkiligt um, hvat vit sum samfelag ynskja at fáa burtur úr landbúnaðinum, og um undir hvørjum kørmum, samfelagið ynskir hetta framt. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Um føroysku lóggávuna. • Tá spurt verður í Lógasavninum á www. logir. fo undir rættarregluevnið “Landbúnaður, djór og matvørur” koma íalt gott 30 rættarreglur fram undir hesum bólki. • Av hesum eru tað tó bert einar 9 rættarreglur, og í flestu førum smáar, sum av sonnum kunnu sigast at viðgera nakað av tí, ið samfelagið ætlar sær við landbúnaðargeiranum. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• Ll. um Búnaðargrunn • § 1. Stovnaður verður grunnur, nevndur Búnaðargrunnurin, við tí endamáli at veita fígging til menning av føroyskum landbúnaði … • Her er altso talan um eitt serskilt fíggingartól føroyskum landbúnaði at gagni. • Ll. um landsjørð • § 5. Tann, ið hevur landsjørð í festi, skal hava bústað sín á somu oyggj, sum festið er. • § 6. stk. 5. Fólk, sum eru áhugað at leiga lendi frá festara, og sum eru búsitandi í somu markatalsbygd, . . . hava frammíhjárætt at leiga lendið. • § 7. …Harumframt hevur Búnaðarstovan heimild til at leiga út traðir og traðarstykkir, stykkir til urtagarðsbrúk… • Kunngerð um umsiting av landsjørð § 2. Til tess at lúka krøvini til jarðarbrúkskunnleika verður kravt, . . • Fyri ta einu hálvuna av landbúnaðarjarðunum í Føroyum eru altso ávís krøv um bygdarmenning, um møguleika fyri smærri brúkseindum og um førleikakrøv, men samanumtikið er meira gjørt burturúr um undantøkini enn um sjálvi krøvini. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• Ll. um landbúnaðarstuðul • § 1. Landsstýrismanninum verður heimilað av árligu játtanini á fíggjarlógini at veita studning til hesi endamál: Mjólk, neytakjøt, seyðakjøt, stráfóður, súrhoysbrunnar, velting v. m. , djórahald, avloysaraskipan og føroysk húsdjór. • Ll. um studning til frama fyri húsdýraalingina og húsdýrahaldið v. m. • § 1. Landskassin letur studning til frama fyri húsdýraalingina og húsdýrahaldið v. m. : • • • A. Til keyp og fóðurs av góðum tarvum og greðingum. B. Til rakstur av insemineringarstøð. C. Til premieringar av alidýrum, tilskilað á dýraframsýningum ella á annan hóskiligan hátt. D. Til onnur endamál húsdýrahaldinum til frama. E. til varðveitslu ella nøringar av fuglinum í haga og bjørgum. • Felags er tó, at einki ítøkiligt verður sagt um, hví stuðul verður latin og hvørji mál samfelagið ætlar sær at náa við honum. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• L. for Færøerne om Udskiftning • § 1. Ejendomme, som ligger i Fællig, kan kræves udskiftet. • § 3. Udskiftning kan dog ikke kræves fremmet, naar den efter de stedlige Forhold skønnes at ville være utjenlig eller forbunden med overvejende Ulempe … • § 27. Den Lod, der tildeles hver Ejer … udlægges saa vidt muligt samlet; … • Ll. um matrikulering og sundurbýti v. m. • § 15. Í matrikuleraðum umráði kann samlaður fastur eigindómur ikki býtast sundur, . . . ella verða latin øðrum til brúks longur enn 10 ár, uttan so at matrikulmyndugleikin góðkennir sundurbýtið, . . . • Ein samlaður fastur eigindómur er í hesi lóg tær jarðir innan- og uttangarðs við lutum og lunnindum, sum. . . eru førdar undir einum matr. nr. , ella. . . í matriklinum eru førdar undir fleiri matr. nr. , og. . . skulu hoyra saman. . . • § 17, stk. 6. 1) Í økjum, har góðkend byggisamtykt ikki hevur ásett minstustødd fyri landbúnaðarjørð, má henda við sundurbýti ikki verða gjørd minni enn 5000 m². Tann minsta av tí í byggisamtykt ásettu stødd á landbúnaðarøki má ikki vera minni enn 3000 m². • Stk. 7. 1) Partur hjá einum eigindómi í felags eigindómi má ikki býtast sundur í minni enn 2 gyllin. • Her eru reglur at skipa ávísar ásetingar um stødd á landbúnaðarjarðunum. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• L. for Færøerne om Haugers Styrelse og Drift m. m. • § 17. Avlsvæddere skal af Haugerøgterne udvælges blandt de bedste, som findes i Haugen. Der udtages dertil 1 Vædderlam for hver 33 eller 1 ældre Vædder for hver 40 Moderfaar i Haugen. • § 36. Græsningsretten paa opdyrkede Trøer kan saavel af Ejeren som af Haugeejeren forlanges endeligt afløst, f. s. v. saadan Afløsning ikke forhindrer Vintergræsning paa de ikke-vinterfredede Arealer. • Her verður íleguskyn og kynbótararbeiði, eins og møguleikin fyri meira nærtøknari dyrking, viðgjørdur. Í aðrar mátar eru ásetingarnar í lógini reinar fyrisitingarreglur. • L. om hesteavlens fremme på Færøerne • § 1. Færøerne deles med Hensyn til de i denne Lov omhandlede Foranstaltninger til Fremme af Hesteavlen i indtil 10 Distrikter for Hingstebedømmelse. • Her er talan um lóg at náa ávísum endamáli, men lógin, sum er ótíðarhóskandi, hevur ligið í dvala og verið púra óvirkin í eini 40 -50 ár. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• Ll. um býarskipanir og byggisamtyktir • § 1. Landsstýrismaðurin kann, . . . góðkenna býarskipan fyri hesa kommunu. . . • Stk. 3. Tá ið annars hildið verður neyðugt at fáa gjørda býarskipan fyri eitt vist øki, kann landsstýrismaðurin, . . . , fyriskipa tí ella teimum kommunustýrum at útvega eina býarskipan. • § 3. Í eini býarskipan skal verða greitt frá, hvussu økið, ið skipanin umfatar, er vorðið í løtuni, og hvussu tað er ætlað skipað og bygt. • Stk. 2. Í býarskipan skal í minsta lagi verða greitt frá hesum her aftaru nevndu umstøðum. . . nú og í framtíðini: • 5) Hvussu økið er bygt, . . . ella økið er dyrkilendi (traðir uppítaldar). • Tað eru kommunurnar, ið standa fyri “fysiskari planlegging” ella lendisskipanararbeiðinum í Føroyum. • Í allar flestu førum verður als einki útgreinað um landbúnaðarlendið í býarskipanararbeiðinum. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Donsk lóggáva. • L. om landbrugsejendomme (Landbrugsloven) • § 1. Loven har til formål at • • 1) sikre en forsvarlig og flersidig anvendelse af landbrugsejendomme under hensyn til jordbrugsproduktion, . . . 2) sikre en bæredygtig udvikling af jordbrugserhvervene og en forbedret konkurrenceevne i disse erhverv, 3) tilgodese bosætning og udvikling i landdistrikterne og 4) bevare selvejet som den overvejende besiddelses- og driftsform i jordbruget. . . • Lovregulerede kapitalselskaber kan nu købe landbrugsejendomme uden tilladelse. • Lovændringen ændrer ikke ved selvejet, men åbner op for andre former for ejerskab. • Der er som udgangspunkt landbrugspligt på alle ejendomme, der er over 2 hektar (20. 000 m²). • Når en person eller virksomhed erhverver en landbrugsejendom, er der bopælspligt. • Bopælspligt betyder, at en person skal: • have fast ophold på ejendommen, og • være registreret i folkeregistret som bosiddende på ejendommen. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Donsk lóggáva. • L. om drift af landbrugsjorder • § 1. Lovens formål er at fremme en bæredygtig udvikling af driften af landbrugsjorder ved at forene hensyn til • 1) bevaring af produktionsgrundlaget og • 2) bevaring af natur, miljø og landskabelige værdier. … • § 2. Ved landbrugsjorder forstås i denne lov ubebyggede og ubefæstede arealer, der kan anvendes til jordbrugsmæssige formål. • § 3. Alle landbrugsjorder i landzone samt arealer i byzone og sommerhusområder, der er noteret med landbrugspligt, skal anvendes til jordbrugsmæssige formål, … 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Donsk lóggáva. • L. om hold af dyr • § 1. Lovens formål er at sikre, at hold af dyr sker på ansvarlig vis og på en sådan måde, at hensynet til fødevaresikkerheden og menneskers og dyrs sundhed samt til produktionen tilgodeses. • § 3. Den, der holder dyr, er ansvarlig for overholdelse af de krav, der er fastsat i loven … • § 3 a. Miljø- og fødevareministeren kan fastsætte regler om uddannelseskrav til personer, som er ansvarlige for landbrugsmæssigt … • § 20. Miljø- og fødevareministeren kan fastsætte regler om krav til afstamning og kvalitet for husdyr, • L. om støtte til jordbrugets strukturudvikling og til økologisk produktion inden for jordbrug og fiskeri m. v. • § 3. Miljø- og fødevareministeren 2) kan yde tilskud til • 1) miljøvenlige jordbrugsforanstaltninger og. . . • L. om visse landdistriktsrelaterede tilskudsordninger • § 1. Med det formål at bidrage til en bæredygtig udvikling af landdistrikterne, som især fremmer miljømæssige, økonomiske og sociokulturelle forhold, fastlægges ved denne lov rammer for en række ordninger om støtte til foranstaltninger. . . 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Donsk lóggáva. • L. om tilskud til fremme af innovation, forskning og udvikling m. v. i fødevare-, jordbrugs- og fiskerisektoren (innovationsloven) • § 1. Formålet med denne lov er at fremme fødevare-, jordbrugs- og fiskerisektorens innovations-, forsknings- og udviklingsindsats med henblik på at bidrage til at • 1) sikre, at de fødevarer, der produceres, er sunde og af høj kvalitet, • 2) styrke fødevare-, jordbrugs- og fiskerisektorens konkurrenceevne, • 3) fremme udviklingen af nye produkter, herunder nonfoodprodukter, med højt innovationsindhold, • 4) bevare jordbrugs- og fiskerierhvervenes ressourcegrundlag og sikre miljø og dyrevelfærd samt gode arbejdsbetingelser, • 5) forbedre forbrugernes mulighed for at opnå relevante og pålidelige oplysninger om produkternes egenskaber og om de forhold, hvorunder produkterne er produceret, og • 6) styrke innovationskapaciteten i fødevare-, jordbrugs- og fiskerisektorens virksomheder og institutioner. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Donsk lóggáva. • L. Økologiloven • § 1. Loven finder anvendelse på produktion, opbevaring, tilberedning, import og markedsføring af økologiske jordbrugs- og fiskeriprodukter, herunder fødevarer. • § 2. Lovens formål er at • 1) fastsætte rammer for og medvirke til at styrke udbredelsen af en bæredygtig, økologisk produktion, • 2) beskytte forbrugernes interesser og imødekomme forbrugernes efterspørgsel efter produkter fremstillet ved hjælp af processer, der tager særligt hensyn til miljø, natur, biodiversitet, planters, dyrs og menneskers sundhed samt dyrevelfærd, og • 3) sikre de økologiske producenter og handlende rimelige og ensartede vilkår. • § 3. Ved lovens administration skal der særlig lægges vægt på hensynet til økologiens troværdighed og omdømme hos forbrugeren. Herudover skal det økologiske forsigtighedsprincip ved produktion og forarbejdning af økologiske produkter indgå ved administrationen. • L. om Landdistriktsfonden • § 1. Miljø- og Fødevareministeren og erhvervsministeren kan hver for sig inden for deres respektive områder yde støtte til foranstaltninger, der er omfattet af afsnit III i Europa. Parlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1305/2013 af 17. december 2013 om støtte til udvikling af landdistrikterne fra Den Europæiske Landbrugsfond for Udvikling af Landdistrikterne (ELFUL) 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Norsk lóggáva. • Lov om jord (jordlova) • § 1. Føremål • Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene. . . (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. • Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. • Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. • § 2. Virkeområde • Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i §§ 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: • a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller. . . 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Norsk lóggáva. • Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m. v. • § 8. Driveplikt • Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet • § 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord • Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. • § 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar • For å sikra miljøforsvarleg drift av jordbruksareal, jf. § 1 tredje ledd, kan departementet gi føresegner om drifta. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Norsk lóggáva. • Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. • § 1. (lovens formål) • Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: • 1. framtidige generasjoners behov. • 2. landbruksnæringen. • 3. behovet for utbyggingsgrunn. • 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. • 5. hensynet til bosettingen. • § 2. (virkemiddel) • Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). . • § 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) • Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, . . . er konsesjonsfriheten. . . betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år • § 6. (bopliktens innhold) • Erverver som etter § 5 annet ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. . • § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) • 3/17/2018 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: • 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, • 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, • 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, • 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, • 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Norsk lóggáva. • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) • § 11 -5. Kommuneplanens arealdel • Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel). . . • § 11 -7. Arealformål i kommuneplanens arealdel • Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. • 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Norsk lóggáva. • Lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova) • § 1. Kva det kan hevdast odel til. Definisjonar • Odelsrett kan hevdast til fast eigedom som nemnt i § 2. Slik eigedom blir kalla odlingsjord. Den som eig odlingsjord når odelshevdstida går ut, blir kalla odlar. • § 7. Odelshevdstid • Odelsrett får odlaren når han har vore eigar med full eigedomsrett i 20 år. • § 8. Kven som har odelsrett • Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett. . . • § 49. Odelstakst • Verdsetjinga ved odelstakst skal gjerast på grunnlag av den bruk av eigedomen som er naturleg og pårekneleg etter tilhøva på staden, og som kan sameinast med at eigedomen hovudsakleg blir nytta til landbruksføremål. • § 51. Kva åsetesrett er • Når eigaren av odelsjord eller odlingsjord døyr og jorda går i arv til etterkomarane hans, har ein av desse rett til på skifte å få denne utlagt til seg, på vilkår som går fram av dei etterfølgjande paragrafane. Denne retten, som blir kalla åsetesrett, . . . • § 56. Åsetestakst • Åsetesarvingen har krav på at det ved skjøn blir fastsett ein overtakingspris som er rimeleg etter dei tilhøva som ligg føre. Verdsetjinga skal gjerast med særleg tanke på at overtakaren kan makte å bli sitjande med eigedomen. . . 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Íslendsk lóggáva. • Jarðalög (lóg um jørð/lendi) • 1. gr. Markmið • Markmið þessara laga er að setja reglur um réttindi og skyldur þeirra sem eiga land og nýta það og stuðla að skipulegri nýtingu lands í samræmi [samskipan] við landkosti [lunnindir], fjölþætt hlutverk landbúnaðar og hagsmuni [tørvi] sveitarfélaga [kommunur] og íbúa þeirra, svo og að tryggja svo sem kostur [treyt] er að land sem vel er fallið til búvöruframleiðslu verði varðveitt til slíkra nota. • 5. gr. Land í landbúnaðarnotum. • Land sem skipulagt er sem landbúnaðarsvæði eða land sem nýtanlegt er eða nýtt til landbúnaðar, þ. m. t. Afréttir [beiti], og hvort heldur er þjóðlenda eða eignarland, má ekki taka til annarra nota, nema heimild sé til þess í lögum, sbr. þó 6. gr. ] 1) • Búnaðarlög (lóg um landbúnað) • 2. gr. Markmið laganna. • a. almenn starfsskilyrði [arbeiðskor] við framleiðslu og vinnslu búvara ásamt stuðningi ríkisins stuðli að áframhaldandi hagræðingu [ábøtut], bættri samkeppnishæfni [kappingarføti]og fjölbreyttu framboði gæðaafurða [dygdarvøtum] á sanngjörnu [hóskandi] verði, • b. tryggja að bændum standi til boða leiðbeiningarþjónusta og skýrsluhaldshugbúnaður til að styðja við framgang markmiða samnings skv. 3. gr. , • c. við búvöruframleiðsluna sé gætt sjónarmiða um velferð dýra, heilnæmi [heilsugóðar] afurða [úrdráttir], umhverfisvernd og sjálfbæra landnýtingu, • d. auka vægi lífrænnar [lívrunnið margfelli] framleiðslu, • e. stuðningur ríkisins stuðli að áframhaldandi þróun [framstig] í greininni og bættri afkomu bænda, • f. Auðvelda [lætta um] nýliðun þannig að nauðsynleg kynslóðaskipti geti orðið í hópi framleiðenda, • g. tryggja að stuðningur ríkisins nýtist sem best starfandi bændum. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Íslendsk lóggáva. • ÁBÚÐARLÖG (lóg um festijørð) • 1. gr. Gildissvið • Lög þessi gilda um ábúð á jörðum og jarðahlutum en ekki um leigu á landi eða öðrum fasteignum nema sérstaklega sé samið um það. • 4. gr. Ábúendur • Ábúendur samkvæmt lögum þessum geta verið einstaklingar. • 5. gr. Ábúðartími • Jörð skal byggja, sé ekki um annað samið, . . . 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Íslendsk lóggáva. • Búvörulög (lóg um landbúnaðarvørur) • 1. gr. Tilgangur þessara laga er: • a. að stuðla að framförum [framstigum] og aukinni hagkvæmni [lønsemi]í búvöruframleiðslu og vinnslu [virking] og sölu búvara til hagsbóta [fyrimunar] fyrir framleiðendur og neytendur, • b. að framleiðsla búvara til neyslu og iðnaðar [virkingar] verði í sem nánustu samræmi [samsvari] við þarfir þjóðarinnar og tryggi ávallt nægjanlegt [nøktandi] vöruframboð við breytilegar aðstæður í landinu, • c. að nýttir verði sölumöguleikar fyrir búvörur erlendis eftir því sem hagkvæmt [lønandi] er talið, • d. að kjör þeirra sem landbúnað stunda verði í sem nánustu samræmi [samsvari] við kjör annarra stétta, • e. að innlend aðföng [handilsvørur/tilfar] nýtist sem mest við framleiðslu búvara, bæði með hliðsjón [fyriliti] af framleiðsluöryggi [framleiðslutrygd] og atvinnu, • f. að stuðla að jöfnuði á milli framleiðenda í hverri búgrein hvað varðar afurðaverð [framleiðsluvirði] og markað. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Skotskar reglur. • Land ownership in Scotland • Scotland's land issues are rooted in two processes that happened in the 18 th and 19 th centuries, especially in the Scottish Highlands: • Enclosures: landlords took control of the common lands under their regime, made them their private property, and excluded their tenants from using them. • Highland Clearances: many landlords forcefully evicted their tenant farmers from their lands, in order to use their lands for more profitable businesses. This was a tragic event that created strong anti-landlord sentiments in the highlands. • A result of these processes was a severe concentration of lands that continues today. According to some estimates, 432 families own half the private lands in Scotland, and just over 1200 landowners hold 2/3 of Scotland's lands. • The Land Reform Act 2003 has three parts: • unhindered access to open countryside, • rights for communities to buy their land when the landowner puts it to sell, and • rights of crofting communities to buy their land even without the consent of the landowner. The latter decisively changes the balance of power between the crofting community and the landowner. • Last year’s Land Reform (Scotland) Bill has now been enacted by Holyrood as the Land Reform (Scotland) Act 2016. • 1. There is to be a ‘Land Rights and Responsibilities Statement’, setting out the Scottish Government’s objectives for Land Reform, and a Scottish Land Commission to take forward the land reform process. • 2. There is to be a Tenant Farming Commissioner (“TFC”) … • 4. There is to be a community ‘right to buy for sustainable development’ … allowing the purchase of most types of land sporting rights 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
ES reglur. • Article 39 of the Treaty (ex Article 33 TEC) specifies that the objectives of the Common Agricultural Policy shall be: • (a) to increase agricultural productivity by promoting technical progress and by ensuring the rational development of agricultural production and the optimum utilisation of the factors of production, in particular labour; • (b) thus to ensure a fair standard of living for the agricultural community, in particular by increasing the individual earnings of persons engaged in agriculture; • (c) to stabilise markets; • (d) to assure the availability of supplies; • (e) to ensure that supplies reach consumers at reasonable prices. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
ES reglur. • The common agricultural policy (CAP) is aimed at helping European farmers meet the need to feed more than 500 million Europeans. Its main objectives are to provide a stable, sustainably produced supply of safe food at affordable prices for consumers, while also ensuring a decent standard of living for 22 million farmers and agricultural workers. • With an annual budget of roughly € 59 billion (DKK 442 milliardir), the CAP strengthens the competitiveness and sustainability of agriculture in Europe • Direct payments provide an important support for farmers in order to help stabilise their incomes, linked to complying with safety norms, environmental and animal welfare standards. • With these annual payments predominantly "decoupled" from production – i. e. farmers choose what to produce on the basis of the likely return from the market, rather than on the basis of public support … • These payments are fully financed by the EU, and account for over 70% of overall CAP spending. • With the 2013 reform, 30% of direct payments are linked to respecting three sustainable agricultural practices which are beneficial to environmental and climate change concerns, notably soil quality, biodiversity and carbon sequestration • Funded through the EAFRD, this covers projects such as on-farm investment & modernisation, installation grants for young farmers, agri-environment measures, organic conversion, agri-tourism, village renewal, or providing broadband internet coverage in rural areas. Accounting for almost 25% of CAP funding, these measures are generally co-financed by national, regional or private funds and generally extend over several years. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Ynski til ein føroyskan landbúnaðarpolitikk • Mál fyri nágreining av týdninginum, ið landbúnaðarlendi eigur at hava í býarskipanararbeiði • Mál fyri burðardygga umsiting av landbúnaðarlendi og varðveiting av náttúrutilfeinginum, m. a. ítøkilig mál at linna um vandan fyri jørðoyðingini og árininum frá komandi veðurlagsbroytingum. • Dagførdar rættarreglur fyri skipan av føroysku hagunum (stødd, leiðsla, ognareind, feli/kenning, partafelag, o. s. fr. ). • Greiða støðutakan til traðarspurningin, t. v. s. um vit ynskja ein 1 sporaðan leist (hagaeindir) ella ein 2 -sporaðan leist (hagar og traðir). 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Ynski til ein føroyskan landbúnaðarpolitikk • Greiða støðutakan til spurningin um brúksskyldu, framleiðsluskyldu og bústaðarskyldu á landbúnaðarlendi, við eyðlýstum kravfestingum. • Mál fyri týdningin av sjálvsveittum matvørum og øðrum úrdráttum frá landbúnaði, eisini við atliti at altjóða ábyrgdum. • Mál fyri sjálvsveittari matvørumongd, matvørudygd og matvørutrygd. • Ítøkilig mál fyri úrtøkustøði og -vánum hjá teimum, ið fáast við landbúnað (fulltíðar – parttíðar - hjávinnu). • Greið førleikakrøv til teirra, sum eiga, festa ella í aðrar mátar hava landbúnaðarjørð og kríatúr í hondum. • Mál fyri gransking, royndum og ráðgeving, íverksetan og nýskapan. • Greið stevnumið fyri húsdjórahaldið og avgrøðina í føroyskum landbúnaði. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
• Talan er um 17 stevnumið og íalt 169 málsetningar; av hesum skal FAO taka sær av 21. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
FAO aðalstjórin José Graziano da Silva, segði í oktober 2016: • “Meira enn helvtin av heimsins íbúgvunum líða undir onkrum slagi av føðslutroti ella megurð (underernæring/fejlernæring), millum annað av svongd ella av ovurfiti. ” • “Matvøruveitingin svíkur heilt greitt, tá tað snýr seg um at veita fólki sunnan mat. ” • “Øktir mótsetningar, har fólkavøkstur, skert tilfeingi, veðurlags-broytingar og økt býargerð verða avbjóðingarnar, fara at seta heimssamfelagnum krøv um at finna nýggjar, víðkaðar samstarvshættir. ” • Heimssamfelagið tekur tí spurningin um framtíðar matvøruframleiðslu og matvørutrygd í allar størsta álvara. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Takk fyri, at tit lýddu á. 3/17/2018 “Um tørvin og gagnið av einum ítøkiligum føroyskum landbúnaðarpolitikki” Búnaðarstevnan 2017 - Tróndur G. Leivsson, Búnaðarstovan
Скачать презентацию Búnaðarstevnan 2017 Tróndur G Leivsson stjóri Búnaðarstovan
577d75475b48d3f96707d23085388a3f.ppt